Utskrift
Skrevet av Elin Bjørnsson (Tekst & foto) Elin Bjørnsson (Tekst & foto)
Publisert 30. november 2011 30. november 2011
Opprettet 30. november 2011 30. november 2011
Sist oppdatert 30. november 2011 30. november 2011

 

hovslager

Behovet for faglærte hovslagere er stort. Men det er vanskelig for ungdom å finne lærlingplasser.

– Interessen for å drive med hest har økt sterkt de siste årene. Vi regner med at det finnes minst 100 000 hester i Norge som trenger skoning og hovpleie, sier Kari Hustad, informasjonsrådgiver på Norsk Hestesenter, som er det øverste faglige senteret for utdanning av hestepersonell i Norge.

 

 

Etterspørselen etter hovslagere øker.

– Hester må skos mellom seks og åtte ganger i året. Travhester og konkurransehester trenger skoskifte mye oftere. Og selv barfothester som går uten sko, trenger regelmessig stell og pleie av høvene, sier Petter Fargam, leder i Norges Hovslagerforening.

En hovslager trenger et kundegrunnlag på 150-200 hester for å ha en god årsinntekt. Det betyr at det er arbeid til rundt 500 faglærte hovslagere. Det er det femdobbelte av det som finnes i dag.

– Hovslager er et yrke med gode framtidsutsikter. Det er nok å gjøre for dem som skor hester og steller høver, sier Fargam.

 

 

Ikke beskyttet

Ungdommer som vil satse på hovslagerfaget, kan velge flere veier. Den vanligste er å gå to år på videregående skole med vekt på hest og hovslagerfag. Deretter må de tilbringe to år som lærling i en bedrift.

– Nåløyet er lærlingplasser. Vi trenger flere fagutdannede hovslagere som kan ta imot lærlinger, Atle Jostein Owren på Opplæringskontoret for hest- og hovslagerfaget.

 

 

I dag er det i underkant av 20 lærlinger i hovslagerfaget.

– I forhold til antall godkjente opplæringsbedrifter er dette ganske bra. Men vi skulle gjerne hatt plass til flere lærlinger.

Problemet er ifølge Opplæringskontoret at de fleste hovslagerbedriftene er små, ofte enkeltpersonforetak. De fleste som skor hester i Norge i dag har ikke fagutdanning og kan følgelig heller ikke ta imot lærlinger.

– Hvem som helst kan kalle seg hovslager i dag. Tittelen er ikke beskyttet. De fleste som jobber som hovslagere i Norge har lært seg yrket gjennom lang praksis, sier Owren.

 

 

Krever fagbrev

Hovslagerforeningen ønsker at flest mulig av dem skal skaffe seg fagbrev. Hovslagere som har minst fem års praksis, kan melde seg opp til prøve og bli vurdert av en offentlig fagprøvenemnd.

 

– Det finnes mange meninger om hvordan skoning og beskjæring av høver skal utføres. Et fagbrev beviser at hovslageren har faglig dyktighet i forhold til en standard som er beskrevet i en læreplan, sier Petter Fargam.

 

Hovslagerforeningen mener alle som skor hester bør ha fagbrev, slik flere land i Europa krever.

– Kompetansekrav er viktig for å beskytte hestene mot ukvalifisert hovpleie. Storbritannia har lenge hatt et slikt krav. Danmark har nylig innført regler, og i Sverige er det bestemmelser som begrenser hva usertifiserte hovslagere kan gjøre.