Oppdatert 22.11.2017

Anna Colbjørnsdatter Arneberg (1667 - 1736)

Anna ColbjørnsdatterRingerikes store heltinne, Anna Colbjørnsdatter, er i de fleste Ringerikingers bevissthet "hun som stoppet svenskene" på Norderhov prestegård lørdag 28.mars 1716. Ringerikes Museums internettsider om Anna gir en liten forsmak, men spesielt interesserte vil vi anbefale en tur på Biblioteket i Hønefoss hvor det finnes mer uttømmende litteratur både om Anna og om "Svenskeslaget på Norderhov". Hvem var hun så, denne Anna Colbjørnsdatter? (English version)

 

Vi vet omtrent hva historikerne vet, men hva blir det igjen av personen Anna om vi ikke trekker noen logiske konklusjoner om hennes personlighet?
Ingen vet helt nøyaktig hvordan Anna så ut. Det finnes et portrett i Norderhov kirke, men datidens portrettmalere var ikke alltid så nøye med sannheten. De lagde gjerne personene mye vakrere enn de var i virkeligheten. Men hun hadde ganske sikkert både mørke øyne og mørkt hår.


Var det så en stakkarslig undertrykt 15-åring som kom til Norderhov i 1682 for å inngå arrangert ekteskap med den halvgamle presten Jonas Ramus?
Neppe. Anna kom selv fra en storgård i Sørum, og nesten hele slekten var prester eller øvrighetspersoner. Hun hadde allerede fra tidlig barndom "gått i lære" for å bli prestefrue. Hun kjente prestegårdens rutiner og gjøremål inn og ut. Foruten en dugelig medgift hadde hun ganske sikkert med seg sin egen tjenestepike. Dette var gjerne en litt eldre og erfaren "innejente" som på vegne av prestefruen sto for den daglige husholdningen på gården.
At Anna hadde lederegenskaper og en vilje av stål, viser mye av historien oss. Ringerike har neppe hatt en mer formuende person verken før eller siden. Hadde vi regnet om hva hun eide ved sin død til dagens kroneverdi, ville det blitt et tresifret millionbeløp.


Men var Anna lykkelig? Hun døde i 1736, 69 år gammel. Da hadde hun overlevd både mann og 5 barn. Hun hadde fått ett barn i året fra hun var 16 til hun var 20. Det oppsto komplikasjoner når datteren Anna Sophie ble født i 1687. Dette medførte at den da 20 år gamle Anna ikke måtte bli gravid mer. Selv om mannen Jonas var en opplyst mann, så var prevensjonsmetoder sikkert ukjente saker i datidens prestefamilier. Skjebnen var da ofte ensbetydende med seksuell avholdenhet, noe som ganske sikkert måtte ha vært en lidelse for den temperamentsfulle og bevisste Anna.


Jonas Ramus var en samtidig "kjendis". Han var forfatter ved siden av å være prest. Men hans forfatterskap og elendige litterære karriere kan tyde på at han ikke hadde spesielle ambisjoner i retning av å bli en formuende person. Til det var han for opptatt av det åndelige. Det var naturligvis mannen i familien som den gangen sto som eier og kjøper av fast eiendom, men mye kan tyde på at var Anna som sto for dette.


Etter Jonas´s død i 1718 ser vi at Anna forsetter å kjøpe fast eiendom. Dette ville hun neppe ha gjort hvis hun ikke hadde hatt interesse for dette tidligere. Allerede i 1694 kjøpte Jonas Ramus Hverven gård. Til sammen kjøpte de omtrent 8 gårdsbruk og Anna var mye av drivkraften bak. Hun hadde lovt bort en av gårdene i medgift til Anna Sophie. Men gården skulle ikke overføres før Anna Sophie hadde fått et barn. Anna Sophie fikk et barn, men døde selv i barselseng. Selv om svigersønnen, fogden, var en fyr med spisse albuer, så fulgte flere opprivende rettssaker om medgiften. Dette viser Anna Colbjørnsdatters sterke engasjement i å beholde sin egen formue udelt.