Persontilpasset kreftbehandling tar utgangspunkt i sammensetningen av hver enkelt pasients svulst ned på molekylnivå, slik at behandlingen blir ekstremt målrettet.

Dette er ganske nytt, men blir gradvis klinisk virkelighet i hele Europa. Den persontilpassede kreftbehandlingen heter presisjonsonkologi.

– I Norge startet arbeidet i større skala med dette i 2019 og kom i gang med undersøkelser og behandling i 2021, sier professor Kjetil Taskén ved Oslo universitetssykehus / Universitetet i Oslo (OUS/UiO) til NTB.

Han er medforfatter på en Commission-rapport nylig publisert i The Lancet Oncology som ble presentert på World Cancer Congress fredag morgen. Han er dessuten hovedforfatter for en europeisk rapport publisert samtidig i The Lancet Regional Health Europe , der arbeidet med molekylær diagnostikk og målrettet kreftbehandling er kartlagt i mer enn 20 europeiske land.

Stor innsats i Norge

Generell konklusjon i rapportene er at det er en reell fremgang for denne typen behandling, og at Europa er godt i gang med individuell diagnostisering. Flaskehalsen er imidlertid å få tilgang til den skreddersydde behandlingen også utenfor kliniske studier.

– Sammenlignet med de andre landene, ligger Norge veldig bra an der. Vi har siden 2021 undersøkt 4500 pasienter og behandlet mer enn 500 så langt, sier Taskén.

Selv om Norge startet satsingen for alvor for bare sju år siden, er dette bra, mener han. Det skyldes at norske myndigheter har trådt til, og at det europeiske fagmiljøet samarbeider tett.

De fleste europeiske land har et universelt helsesystem bygget på likeverd og kostnadseffektivitet. Den europeiske rapporten viser at molekylær diagnostikk av kreft nå i praksis er bredt tilgjengelig i hele Europa.

– Dette er gode nyheter, at de fleste landene får til molekylær diagnostikk, det gjør de ikke på verdensbasis, sier Taskén.

Ujevn fordeling

Tilgangen til behandlinger tilpasset den enkelte pasientens svulstprofil, er imidlertid fortsatt ujevnt fordelt.

– Det som gjenstår, er å sikre at pasientene får riktig, tilpasset behandling til riktig tid, og dette gapet er størst for personer med sjeldne kreftformer, sier førsteforfatter Gro Live Fagereng ved OUS, prosjektadministrator for PRIME-ROSE og leder for nettverksaktiviteter i EUnetCCC i en pressemelding.

Utfordringen oppstår når man bryter ned kreften ikke bare til krefttype og utviklingsstadium, men helt ned til på molekylnivå og genprofiler.

– Da blir de fleste pasienters kreft svært sjelden, det er ikke mange kreftpasienter som har akkurat den typen. Derfor blir det vanskelig å finne behandlinger med tilstrekkelig evidens som kan tas i bruk utenfor kliniske studier og som en del av standardbehandling, sier Taskén.

Nye måter å samarbeide på

For at samfunnet skal bruke ressurser på potensielt kostbar kreftbehandling, kreves det i dag godkjenning og bevis for at den fungerer. Det er i dag høye krav til forskning og resultater, som blir vanskelige og tidkrevende å oppfylle ved sjeldne kreftformer.

Den tiden har ikke alle kreftpasienter.

Forskerne mener veien videre er å se på andre måter å innhente den påkrevde dokumentasjonen for at en behandling fungerer. Som at sykehusene deler sanntidsdata etter en type behandling, sammenlignet med standardbehandling, for å bidra med innsikt i hvordan den har fungert.

At Europa har relativt like helsessystemer, blir et fortrinn, fordi det en større pasientbase og større sannsynlighet for å finne flere pasienter med samme sjeldne krefttype.

– Hvis vi bygger presisjonsonkologi som et ekte, lærende helsesystem, forankret i data fra både studier og klinisk praksis og i adaptiv beslutningstaking, slutter likeverdig tilgang å være en floskel og blir i stedet en del av hvordan vi driver kreftomsorg hver dag, sier Taskén.