– Det er noe vi og arbeidsgivere i Norge må jobbe hardt for å snu. Mer enn noen gang trenger vi arbeidskraften de unge kan tilby. Vi vet at det er mange i denne gruppa som både kan og vil jobbe, og vi må sørge for at de får muligheten, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.
Utviklingen Holte snakker om, er antallet unge mellom 20 og 29 år som verken er i jobb eller utdanning. Siden 2017, da Nav startet å lage statistikken, har antallet sunket, men i fjor snudde trenden for første gang. Nærmere 4000 flere i aldersgruppen sto utenfor ved utgangen av året.
Det gjør at totalt 111.000 personer i aldersgruppen er i utenforskap, tilsvarende 16 prosent av dem mellom 20 og 29 år.
Varsler flere tiltak innen kort
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) deler Holtes bekymring.
– For mange står utenfor arbeidslivet, og slik har det vært over tid. Det må vi klare å gjøre noe med. Det er negativt for den enkelte og negativt for landet. Derfor er jeg opptatt av at vi får flere i arbeid og færre på trygd. Regjeringen vil derfor snart legge fram en stortingsmelding med flere tiltak for å få flere inn i arbeid og utdanning, sier hun til NTB.
Halvparten av de unge i utenforskap mottar trygd, mens den andre halvparten ikke mottar noe fra Nav. I tillegg rapporteres om at det har vært en vekst i mottakere av arbeidsavklaringspenger blant unge som står utenfor.
Brenna viser til at regjeringen allerede har innført en rekke tiltak i håp om å snu trenden.
– Vi har innført en ungdomsgaranti. Den skal sikre de under 30 år tidlig, tett og tilpasset oppfølging, og med en fast kontakt i Nav. Vi bruker i år 11 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak, og vi har arbeidsrettet introduksjonsprogrammet for å få flere flyktninger i jobb. Dette vil gi resultater.
– Må tas på høyeste alvor
Utenforskapet øker også generelt i hele den målte gruppen mellom 20 og 66 år. Tallene viser at én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor jobb og utdanning.
Økningen er på 26.000 personer siden utgangen av 2022. Totalt er tallet 685.000.
– Dette er en svak økning, som jeg vil si er ventet. En god del forklares av flere flyktninger fra Ukraina. Ledigheten har også økt etter en periode med et veldig godt arbeidsmarked, som i seg selv tilsier et noe høyere utenforskap, forteller Holte.
Tallet er fortsatt 4 prosent lavere i 2023 enn i 2019, men utviklingen bekymrer likevel arbeids- og velferdsdirektøren.
– At det nå øker noe, må vi selvfølgelig ta på høyeste alvor. Vi må samarbeide godt på tvers av sektorer og mellom offentlige myndigheter og næringslivet for å sørge for at vi får flere av dem som står utenfor, innenfor.
Flyktninger utgjør en stor andel
Som Holte selv nevner, er en stor del av økningen ukrainske flyktninger. Av 38.100 ukrainske flyktninger i yrkesaktiv alder var over 30.000 arbeidsledige ved utgangen av 2023.
Uten de ukrainske flyktningene ville utenforskapet vært på 655.000 personer. Luker man bort ukrainerne fra 2022 og 2023-tallene, ville det fortsatt vært en svak økning i utenforskapet.
– Det er viktig at ukrainere blir gitt en sjanse på det norske arbeidsmarkedet. Mange har kompetanse vi har stor nytte av og vil gjerne bidra, sier Holte.
Fylkene med høyest andel utenforskap var Østfold, Vestfold, Telemark og Agder, med over 22 prosent. Lavest var det i Akershus, Vestland og Rogaland, som alle hadde under 19 prosent.
Blant kommunene har Sogndal den laveste andelen i utenforskap, med 14 prosent, mens Vega har den høyeste med 33 prosent.
