Hønefoss Hjelpefengsel ble tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer (1833-1910), og ble oppført i 1862. Den 22. januar 1864 var det åpning av fengselet, og man hadde da plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet 2 celler som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest.

Hovedbygningen er en lav halvannenetasjes bygning. Første etasje er tømmer, annen etasje trolig bindingsverk. Huset er kledd med original stående skyggepanel med et bredt bånd oppunder gesimsen. De aller fleste vinduene i 1. etasje er originale krysspostvinduer av senempirtype. Geriktene er av klassisk type og hoveddøra er tofløyet med glass i øvre del, og med overlysvindu.

Frem til 1904 var navnet Hønefoss Distriktsfengsel.

I 1913 ble fengselet malt om, og de originale fargene i oker ble erstattet med hvitt og grått. Cellene inne i fengselet måtte etter hvert benyttes til soningsfanger, og det ble derfor vanskelig for politiet å få plass til drukkenskaps- arrestanter. Den 4. mai 1932 sto en tilleggsbygning til fengselet ferdig. Her ble det innredet 3 celler til bruk for politiet. Vinduene her kunne åpnes fra utsiden, og det hendte derfor at den arresterte ble skjenket av gode venner gjennom vinduet.

Denne brukte politiet helt fram til 1956, da det ble bygd tre celler i kjelleren på "Karlsengården".

I begynnelsen eide fylket fengselet, men det ble senere overtatt av staten som eide eiendommen frem til 1995. Da overtok Ringerike kommune eiendommen, men solgte den videre til Hønefoss Fengselshage AS i 1999. I forbindelse med Hønefoss bys 150-årsjubileum i 2002, kjøpte Ringerikes Sparebank eiendommen og gjorde den om til en stiftelse, Ringerikes Sparebanks Kulturstiftelse.

Rettssalen var i bruk helt frem til 1963. Da ble interiøret demontert og tatt vare på. Dokumenter fra fengselet befinner seg i Riksarkivet på Kongsberg. Dokumentene utgjør til sammen 8 hyllemeter. Arkivmaterialet ble oversendt den 24/1-2001, og dekker hendelser fram til og med 1972.

I 1996 ble det nye Ringerike Kretsfengsel ferdig, og nedleggelsen av Hønefoss Hjelpefengsel var et faktum. Den siste tiden hadde man en kapasitet på 11 innsatte fordelt på 9 celler og det var 15 ansatte.

Tida da Hønefoss hjelpefengsel ble bygd representerer en epoke av stor betydning for Norge som nasjon og for staten som byggherre. 

Staten ønsket å utvikle et organisert fengselsvesen for å motvirke den økende kriminaliteten, gjennom innføring av en ny straffereform og utbygging av moderne fengsler. Utbyggingen må sees i sammenheng med de store sosiale og økonomiske endringene på den tiden. Det er her bevart et komplett anlegg som har unngått større inngrep både i eksteriør og interiør. Utearealene med sikringssonen er også bevart.

For å knytte dette anleggets godt bevarte struktur opp til tidens fengselssystem, kan nevnes at luftegårdene er omgitt av høye gjerder for at de innsatte ikke skulle se sine medfanger når de var ute. Sikringssonen, som skulle være minst 10 meter, er begrunnet med at ingen skulle se ned i fengselsgården fra en høyde eller bygning i nærheten.

Fredrik F. Falk med familie foran fengselet (Foto: Ole Tobias Olsen)

Fengselets første bestyrer (vaktmester) var Fredrik Ferdinand Falk, som fungerte frem til sin død den 3. august 1901. Etter ham fulgte hans sønn, Hans Leganger Reush Falk. Han ble ansatt i stillingen den 23. desember 1901 etter først å vært konstituert i stillingen en stund. Hans Falk ble etterfulgt av Egil Ekeberg i ca 1922. I 1935 overtok Elias Drange (1892-1981).

Fengselet i mai 2008 (Foto: Frank Tverran)

Les også: Norsk Fengselsmuseum

{AF}

Kilder: "Hønefoss - Byens Historie" utgitt av Hønefoss kommune i 1915. "Med Hønefoss i Sentrum" av Jan Helge Østlund, 2002. "Bakgrunnsdokument for fredning av Hønefoss Hjelpefengsel", Riksantikvaren 2002. "Politihistorie for Hønefoss" av Andersen og Hallmann 1984. Det gamle fotoet er fra boka "Hønefoss - Byens Historie" Bildet av staben og fengselshagen er utlånt av Stein Huseby. Fotografiet av familien Falk er fra Nasjonalbibliotekets samlinger.

{/AF}