torsdag, 07 november 2024 08:17

Nå begynner alvoret for Trump med maktoverføring og tusenvis av utnevnelser

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
USAs påtroppende president Donald Trump har nå en storstilt operasjon foran seg. USAs påtroppende president Donald Trump har nå en storstilt operasjon foran seg. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Etter presidentvalget i 2016 var overgangen til Donald Trump preget av kaos og mangelfulle planer. Denne gangen har han gjort mye mer klart på forhånd.

USAs nye president har nå en 75 dager lang periode til å bygge opp apparatet sitt før han innsettes som president 20. januar. En av de viktigste tingene han skal gjøre, er å fylle rundt 4000 poster i det enorme amerikanske statsapparatet.

Det gjelder alt fra statsråder og ned til deltidsmedlemmer på ulike råd, kommisjoner og utvalg. Rundt 1200 av disse utnevnelsene krever godkjennelse av Senatet, noe som trolig blir lettere med republikansk flertall i dette kammeret.

Denne gangen er Trump godt kjent med hva han må gjøre. Målet er å gjøre denne maktoverføringen så annerledes som mulig fra den i 2016, der Trump etter hvert sparket overgangsleder Chris Christie og ga påtroppende visepresident Mike Pence ansvaret for å planlegge maktoverføringen.

Vil ha lojalitet

I starten av sin første presidentperiode satte Trump sammen en regjering bestående av mange moderate republikanere og næringslivstopper. Flere endte opp med å skuffe presidenten eller bryte med ham. Mange fikk sparken.

Denne gangen er målet å sette lojalitet framfor alt – slik at Trump får flest mulige medarbeidere som støtter hans politikk og stil.

Trump har allerede nevnt flere navn: Vaksinemotstanderen Robert F. Kennedy Jr. er foreslått i en rolle der han skal «gjøre USA sunt igjen». Blant Kennedys foreslåtte planer er å stanse tilsettelsen av fluorider i drikkevannet, et tiltak som skal begrense forekomsten av tannråte.

Trump har også lovet å gjøre tilhengeren Elon Musk til statsråd for sparing i det offentlige. Tesla-toppen har kommet med løfter om billionkutt i statlig pengebruk, uten å spesifisere hvor han skal bruke sparekniven.

Etterretning og logistikk

I tillegg til personalpolitikk handler overgangen også om etterretningsopplysninger. De fleste påtroppende presidenter får daglige brifinger fra den avtroppende og embetsverket.

I 2008 orienterte avtroppende George W. Bush personlig Barack Obama om hemmelige amerikanske operasjoner, og i 2016 brifet sikkerhetsrådgiver Susan Rice hennes ventede erstatter Michael Flynn om det samme. I 2020 ble prosessen utsatt i flere uker av Trump, og først 30. november fikk Joe Biden tilgang til hemmeligstemplet informasjon.

Med seg på laget for å gjennomføre overgangen har Trump i hovedsak venner og familie. Kennedy og den tidligere demokraten Tulsi Gabbard får begge framtredende roller, i tillegg til Trumps sønner Donald Jr. og Eric og påtroppende visepresident J.D. Vance. Overgangens ledere er banksjef Howard Lutnick og forretningskvinnen og den tidligere wrestlingtoppen Linda McMahon.

Imidlertid har ikke Trump undertegnet en overgangsavtale med føderale myndigheters utleieorgan GSA. Dermed får ikke teamet hans tilgang til kontorer, IT-hjelp og andre tjenester som ville gjort overgangen enklere. Visepresident Kamala Harris' team undertegnet en slik avtale, og dermed ville hun hatt tilgang til disse tjenestene om hun vant valget.

Usikkerhet kan ha bidratt til 11. september

I 2020 påsto Trump lenge at det hadde foregått utstrakt valgfusk, påstander han aldri framla bevis for. Dermed tok det flere uker før vinneren Joe Biden fikk tilgang til GSA-tjenestene.

Den Trump-utnevnte lederen for myndigheten, Emily Murphy, nektet å åpne dørene for Bidens team før 30. november, da det viste seg at Trumps forsøk på å saksøke seg til ugyldiggjøring av valgresultatet ikke førte fram. I 2022 ble det derfor lovfestet at prosessen må begynne fem dager etter valget – selv om det er uklart hvem som har vunnet.

Usikkerheten varte faktisk enda lenger i 2000. Da gikk det hele fem uker før valget i praksis ble avgjort av USAs høyesterett, som dømte i favør George W. Bush. Det gjorde at Bush satt igjen med om lag halvparten av den vanlige tiden til å gjennomføre sin overgang. Det ble stilt spørsmål i etterkant av terrorangrepene 11. september om dette førte til at USAs beredskap og sikkerhet ble svekket.

NTB