Det er bare noe av det som kommer fram i den nye boken til Jan Ove Ekeberg, som utgis på Kagge forlag i august.

Aller først: Hvorfor? Altså – hva er grunnen til at du ville skrive «Vikingtiden på 200 sider. Norge fra høvdingstyre til rikskongedømme»?
– Knapt noen epoke i Norgeshistorien er så feilaktig framstilt og mistolket som vikingtiden. Det føltes derfor meningsfullt å skrive en mer balansert framstilling av tiden for et bredt publikum. I boka forsøker jeg å vise at vikingtiden var en opplysningstid for Norge, da vi fikk de første byene, et effektivt skriftspråk, et pengevesen og ikke minst kristendommen.

Gi oss noen stikkord om hva som venter oss når vi åpner permene og begir oss inn i dette universet …
– Boka begynner med noen glimt av hvordan det så ute hjemme i Norge i vikingtiden. Hvordan levde våre forfedre? Det handler om gården som den viktigste byggesteinen i samfunnet, om familien, kvinner og barns stilling, tinget og skikkene. Etter hvert blir vi med vikingene ut i verden på røvertokt, handelsreiser og på oppdagelsesferder til Grønland og Amerika.

Kunne du hvile deg på all research du har gjort underveis med fembindsverket – eller måtte du gjøre mengder med nye undersøkelser og reiser?
– Etter arbeidet med de fem bøkene i «Den siste vikingkongen» har jeg brukbar oversikt over stoffet. Men alt er likevel er dobbeltsjekket. Jeg er dessuten så heldig at en av Norges fremste forskere på vikingtiden, professor Jon Vidar Sigurdsson, har lest manus. Jeg har også sjekket deler av teksten med andre eksperter. Med nye arkeologiske teknikker vinner vi stadig ny kunnskap om vikingtiden og det er derfor viktig å sette seg inn i det absolutt siste av forskning.

Var det noe som overrasket deg i arbeidet med denne boken?
– I arbeidet med vikingtiden har det slått meg hvor sterk stilling kvinnene hadde. Kvinner kunne bekle alle roller i vikingsamfunnet, også som høvdinger og fremtredende krigere. Det er Osebergdronningen og krigerkvinnen fra Birka, slående eksempler på. Kvinneundertrykkingen kommer med kirkens økende makt gjennom middelalderen og vi må helt opp til våre egne dager før kvinner igjen står så sterkt som de gjorde i vikingtiden.

Hva tenker du er den største misforståelsen der ute når det gjelder vikingtid og vikinger?
– At alt var så sterkt voldelig er en misforståelse. Hjemme i Norge var vikingtiden en relativt fredelig periode målt mot samtiden. Fred hjemme var en forutsetning for at vikingene kunne reise ut. Og heller ikke ute bør vektleggingen av vold overdrives. Vikingene gikk ganske raskt fra å være overfallsmenn til å bli handelsmenn og flere steder kolonister, som ble integrert i de områdene de erobret. Den etterfølgende korsfarertiden er langt mer voldelig med flere eksempler på folkemord i religionens navn.

Hva er det fineste noen kan si om denne utgivelsen, tenker du?
– Det er alltid hyggelig at folk som har lest bøkene mine sier at de ble berørt av dem eller lærte noe.

Hvem håper du skal lese den? Og har du en drømmeleser?
– Jeg håper at boka når mange. En drømmeleser må vel være en som ikke er stappfull av kunnskap om vikingtiden i utgangspunktet og som dermed får mye ny lærdom av å lese «Vikingtiden på 200 sider».

Blir det flere bøker om vikinger – eller tenker du å flytte blikket framover eller bakover?
– I øyeblikket har jeg tre ganske ulike ideer foran meg på skrivebordet. Alle er i sjangeren historisk spenning, men det er likevel et valgets kval. Jeg har gitt meg selv sommeren til å ta en avgjørelse, så til høsten er jeg i gang igjen.

Det er kommet en del faktabøker i senere tid om vikinger, hvorfor skal vi plukke med oss denne?
– Det meste som er kommet av nye vikingbøker omhandler kjente personer, gjerne konger, fra vikingtiden, eller særtrekk som våpen, skip, reiser osv. «Vikingtiden på 200 sider» forsøker å gi en bred innføring i perioden. Jeg gir også noen anbefalinger om videre lesning for dem som vil trenge dypere ned i stoffet.