– Tilliten viser seg å være lavest blant grupper og ulike deler av samfunnet som faller utenfor, sier daglig leder Hedda Langemyr i Utsyn, et uavhengig senter for utenriks- og sikkerhetspolitikk, til NTB.
Med støtte fra LO Stat har Utsyn laget en rapport om tillit og beredskap i det norske samfunnet. Under arbeidet med rapporten, som presenteres onsdag, gjennomførte Norstat i sommer en spørreundersøkelse med 1.001 respondenter.
Et av spørsmålene som ble stilt, var i hvilken grad folk har «tillit til at politikerne håndterer den eller de sakene som bekymrer deg mest i dag».
17 prosent svarte at de har «ingen tillit» til dette, mens 28 prosent svarer at de har «lite tillit» til dette.
– Det er veldig mange. Det er helt åpenbart, sier Langemyr.
– Tillitsslitasje i samfunnet
6 prosent at svarer at de har høy tillit til at politikerne håndterer sakene de bekymrer seg for, mens 23 prosent har noe tillit, og 22 prosent svarer verken/eller.
– Jeg vet ikke om det finnes tilsvarende tall som kan sammenlignes direkte med tallene vi fikk, men de andre svarene vi fikk, og andre undersøkelser, som for eksempel tillitsbarometeret, bekrefter at vi har en tillitsslitasje i samfunnet, sier hun.
Det nevnte barometeret ble lagt fram på Arendalsuka i høst og viste at tiltroen til folkevalgte gikk nedover.
Frp- og Rødt-velgere skiller seg ut
Ifølge Utsyns rapport og undersøkelse er tilliten til myndighetene og systemet minst på små steder med stor avstand til byer, og spesielt i Nord-Norge.
I tillegg har folks partitilhørighet noe å si.
– Det er lavere systemtillit blant velgere som stemmer på Rødt og Frp, sier Langemyr.
På motsatt side er tilliten høyere blant dem som stemmer på sentrumspartiene og de tradisjonelle styringspartiene Ap og Høyre.
Varierende tillit til sikkerhetsmyndighetene
Blant de andre funnene i undersøkelsen er at:
* Tilliten til norske sikkerhetsmyndigheter er varierende, og lavest i nord.
* En relativt stor andel av befolkningen har liten kunnskap om norske sikkerhetsmyndigheter og ansvarsfordelingen mellom disse.
* 63 prosent har i stor eller noen grad laget eget beredskapslager.
* 48 prosent føler i liten grad, eller ikke i det hele tatt, at de får tilstrekkelig informasjon fra myndighetene om det som bekymrer dem mest.
83 prosent bekymret
Langemyr ser flere mulige forklaringer på at tilliten i samfunnet er under press. En av dem er at det skjer flere store omveltninger på én gang.
– Vi har et stort grønt skifte, har en enorm digitalisering og har hatt en pandemi. Nå har vi krig i Europa og en energi- og matkrise. Summen av dette skaper usikkerhet, sier hun.
I undersøkelsen svarer 23 prosent at de i stor grad er bekymret for samfunnsutviklingen, og 60 prosent at de i noen grad er bekymret.
– For noen handler nok manglende tillit også om at de ikke opplever at politikerne svarer ut bekymringene på en god måte, sier Langemyr.