Krisesentrene melder ikke alltid til barnevernet når forelder tar med barna hjem til voldsutøver. 354 barn ble tatt med hjem til voldsutøver etter opphold på krisesenter i 2013. For til sammen 82 av disse barna, eller nesten hvert fjerde barn, ble det ikke meldt til barnevernet, i følge statistikken for krisesentrene som Sentio Research har laget på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

- Dette er et brudd på opplysningsplikten krisesentrene har overfor barnevernet. Det er alvorlig at så mange barn ikke får hjelp i en slik vanskelig situasjon. I slike saker må krisesentrene ha bedre rutiner slik at barnevernet blir kontaktet, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

1746 barn bodde på krisesenter i 2013, og litt over halvparten var mellom 0-5 år. Til sammen 354 barn under 18 år ble tatt med hjem tilbake til overgriper etter sitt første opphold. For 148 av barna ble det sendt bekymringsmelding til barnevernet, og for 134 barn var barnevernet allerede involvert. For de resterende 82 barna ble det ikke sendt opplysninger til barnevernet, noe som er et brudd på opplysningsplikten.

- De fleste krisesentrene gir god oppfølging av barn på krisesenter, og de fleste sentrene har egne ansatte som primært jobber med barn. Bufdir har et sterkt fokus på barna, blant annet gjennom kompetansetiltak for ansatte på krisesentrene og tilpasning av ICDP/foreldreveiledning for foreldre på krisesentrene som skjer nå. Vi løfter også temaet fram i en veileder til krisesenterloven som vil komme i løpet av året.

1000 flere dagbesøk

Statistikken fra krisesentrene i 2013 viser en vesentlig økning i besøk på krisesenter for råd og veiledning (dagbrukere).  I 2013 var det 9490 dagbesøk (8491 i 2012), foretatt av 2302 dagbrukere.

- Dette viser at krisesentrene er en viktig rådgivningsinstans, også for tidligere beboere. Kommunene bør sørge for at sentrenes samtaletilbud profileres i større grad enn det tilfelle er i dag. Dette vil Bufdir også bidra til blant annet gjennom veilederen til krisesenterloven som snart kommer, sier Mari Trommald i Bufdir.

Statistikken viser at det er stabilitet i antall krisesentre og brukere. Det var til sammen 46 krisesentertilbud i Norge i 2013. Til sammen 2028 voldsutsatte bodde på krisesentrene dette året, de fleste kvinner, mot 2046 i 2012. De aller fleste beboerne hadde vært utsatt for en mannlig voldsutøver.Over tid har det vært en svak økning i andelen som oppgir kvinnelig voldsutøver, fra 10 prosent i 2010 til 14 prosent i 2013.

Menn på krisesentrene

I 2013 bodde til sammen 111 menn på et krisesenter. Antallet er ganske likt som i 2012 (117 menn). Det har imidlertid vært en klar økning i antall menn sammenlignet med tidligere år. I løpet av de fire siste årene, etter at kommunene fikk en lovfestet plikt til også å ha et tilbud for menn utsatt for vold i nære relasjoner, har det imidlertid vært en tredobling av antall menn som søker hjelp.

-Vi ser at krisesentertilbudet for menn treffer målgruppen i henhold til krisesenterloven. Det er først og fremst menn som er utsatt for partnervold og vold fra andre i familien som oppsøker krisesentrene, avslutter Mari Trommald.

Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova) trådte i kraft 1. januar 2010. Loven gir alle kommuner en plikt til å sørge for et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.

© NTB