Hver gang en politiker åpner munnen, skal de lire av seg halve partiprogrammet. Spørsmål blir sjelden besvart konkret, men pakket inn i ferdigtygde fraser og lange avsporinger. Det blir verken folkeopplysning eller diskusjon – bare svada. Når de i tillegg snakker i munnen på hverandre, faller verdien som informasjonskilde helt bort.
Som velgere sitter vi tilbake uten å ha blitt klokere. I stedet må vi basere oss på helhetsinntrykket av hva de faktisk har gjort i løpet av de siste fire årene. Historikken taler høyere enn debattstudioets tomme ord.
Vi på Ringerike husker godt de store løftene om bygging av Ringeriksbanen ved forrige valg. Løfter som ble lagt til side så snart stemmene var talt opp. Det er en påminnelse om at ord koster lite, men at svik koster mye.
For min del er konklusjonen enkel: Jeg vet hvem jeg ikke skal stemme på denne gangen.