tord lien(Kronikk) Både industrien og myndighetene har et ansvar for å sikre at ressursene på sokkelen blir best mulig utnyttet. Det gir størst verdi både til fellesskapet og til selskapene. Kostnadene på norsk sokkel er i løpet av få år mer enn doblet. Noe skyldes at høyere olje- og gasspriser gjør dyrere prosjekter lønnsomme. Det er bra. Den sterke kostnadsveksten for varer og tjenester i sektoren er derimot negativ. Økte kostnader er noe vi ikke er alene om, men særnorske forhold bidrar til et høyere kostnadsnivå her i landet. Det truer verdiskaping, skatteinntekter og ikke minst arbeidsplassene til de 250 000 som er direkte eller indirekte sysselsatt i næringen.

I den senere tid har flere nye prosjekter blitt utsatt. Dette er prosjekter som utgjør store potensielle verdier for samfunnet. Lavere kostnader vil bidra til at flere prosjekter blir realisert. Det vil også gjøre at mer olje og gass kan hentes ut av feltene som er i drift. Lykkes vi ikke med å få kostnadene ned, vil disse ressursene aldri bli utvunnet og dermed ikke skape inntekter som kommer fremtidige generasjoner til nytte.

Næringen har hovedansvaret for å redusere kostnadene. Mange aktører er allerede godt i gang. Det er viktig at de lykkes. Ellers risikerer vi at gode og lønnsomme arbeidsplasser blir borte. Vi er alle tjent med at verdiskapingen og derigjennom inntektene til staten blir så høye som mulig. Det er ikke akseptabelt dersom selskapenes kostnadskutt i praksis betyr en investeringstørke som gjør at lønnsomme prosjekter på sokkelen ikke blir gjennomført - at en bare skummer fløten av våre felt og funn. Det å ”spare seg til fant” på denne måten er ingen god strategi, verken for selskaper eller for staten som ressurseier.

I næringen pågår et viktig arbeid med å ”industrialisere” aktiviteten på sokkelen gjennom standardisering og forenkling. Det er viktig at oljeselskapene finner løsninger som gjør at kvaliteten opprettholdes samtidig som kravene til dokumentasjon, etterprøving og kontroll av det utstyr som brukes reduseres. Her har myndighetene en begrenset rolle. Vår hovedoppgave er å sørge for et stabilt rammeverk som stimulerer næringen til å velge løsninger som gagner hele samfunnet. Men regelverket kan også forbedres. I løpet av de siste årene har tre utvalg vurdert ulike sider ved norsk petroleumsvirksomhet. Utredningene påpekte alle et behov for bedre analyser av både forventede kostnader og nyttegevinster ved tiltak i petroleumssektoren. I samarbeid med andre departementer vil jeg nå systematisere arbeidet med å se på sammenhengene mellom nyttegevinster, kostnader og reguleringen av næringen. Jeg forventer at også næringen tar beslutninger basert på gode vurderinger av kost-nytte ved ulike alternativer.

Bruk av riktig teknologi og standardiserte løsninger er en vesentlig faktor for å redusere kostnadene. Nye løsninger og teknologier kan også spille en avgjørende rolle for enkeltprosjekter. Derfor har regjeringen styrket bevilgningene til forskning og utvikling i petroleumssektoren. Det offentlige bidraget utløser betydelig forskningsaktivitet og medfinansiering i næringen. Sammen med Norges Forskningsråd og næringen arbeider departementet for utvikling og raskere anvendelse av teknologi som kan spare kostnader og/eller øke inntektene på norsk sokkel.

Utbygginger av olje- og gassfelt er blant våre største og mest komplekse industriprosjekter. Disse har stor betydning for samfunnet i form av arbeidsplasser, inntekter og kompetansebygging. Derfor må industrien gjøre sitt ytterste for, god samhandling med leverandører og tilstrekkelig oppfølging i byggefasen er andre viktige områder. Dette er kunnskap som selskapene må ta hensyn til i  framtidige prosjekter og noe vi på myndighetssiden vil ha økt oppmerksomhet mot.  

Ansvaret for å sikre at ressursene på sokkelen blir best mulig utnyttet ligger både i industrien og hos myndighetene. Det gir størst verdi  til fellesskapet og for selskapene. Vi må tenke langsiktig og ikke la kortsiktig profitt eller kortsiktig politisk gevinst hindre oss i å sikre en god ressursforvaltning til glede for fremtidige generasjoner. Da må kostnadene holdes nede og alle lønnsomme ressurser hentes opp.