Før du, kanskje litt frenetisk og i panikk, tar livet av en stor husedderkopp eller en skokk med nyklekkede miniedderkopper eller fjerner alt du ser av spindelvev ute og inne: Tenk på dette.

– Hvis det finnes edderkopper der, finnes det mat for dem der også, ellers hadde de ikke slått seg til der. Alle edderkopper er rovdyr. Det de lever av inne i huset ditt, på balkongen eller terrassen eller i hagen, de krypene de spiser, vil du helt sikkert ikke ha der i stedet. Så la edderkoppene være i fred, råder Sandra Åstrøm ved NINA.

Hun har fått et ganske nært forhold til de rundt 630 artene i Norge, siden hun har vært med på det enorme arbeidet med å gi dem norske navn, avsluttet i fjor, loggført i Artsdatabanken.

– Nå kan vi snakke mer om dem i hverdagen, på norsk. Jeg tror kanskje det blir mindre skremmende enn de latinske navnene, sier hun til NTB.

Ikke farlige for oss

De norske edderkoppartene klekkes til litt ulik tid på året, og langt de fleste av dem har en livssyklus på ett år. Mot slutten parer de seg og legger egg, så neste generasjon er sikret.

Edderkopper spiser insekter, skadedyr og hverandre. Edderkopper biter svært sjelden mennesker, og de overfører ikke sykdommer.

Hver forsommer og vår, spesielt etter litt lune og vindstille perioder, slik flere regioner hadde i mai, kimer telefonene hos Folkehelseinstituttet og andre som potensielt kan svare på spørsmål om plagsomme insekter.

Ved Folkehelseinstituttet har de allerede hatt en rekke henvendelser i år om mye mygg og midd flere steder på Østlandet. Spørsmålene er ofte de samme: Hvorfor er det mye mygg i området nå, er dette normalt, og blir det insektsommer i år?

Myggeksplosjon

Normalt regner man med at myggen kommer for fullt i ukene rundt sankthans, men det varierer med været og hvor i landet man befinner seg.

– Hvert år blir det myggsommer. Det som gjør at man merker noe til myggen eller ikke, er været, sier pensjonert entomolog Preben Ottesen.

Plutselig kan det være mygg absolutt overalt.

– Myggen er veldig frampå når det er lummert og vindstille. Det folk egentlig spør om, er jo hvordan blir været resten av sommeren, noe som er umulig å svare på. Vi får trøste oss med at norsk mygg foreløpig og heldigvis er dårlige til å overføre sykdommer, sier han.

Etter en fuktig periode med mye regn, kan det bli stående vann i pytter. Dette er ypperlige steder for myggen å legge egg, noe som kan medføre en myggbølge et par uker senere.

Fråtser insekter

I spindelvevene utendørs vil edderkoppene ta det som måtte komme av insekter – fluer, klegg og mygg inkludert. Hjemme hos mennesker spiser de for eksempel skadedyr som fleskeklanner, melbille, skjeggkre og annet snask som kan gjøre mye skade.

Ifølge Science Daily spiser verdens edderkopper til sammen mellom 400 og 800 millioner tonn insekter og skadedyr i året. Det er mer enn alle menneskene på jorda spiser av kjøtt og fisk til sammen på ett år.

Teknisk sjef Arne Nese i Rentokil i Norge jobber med skadedyrbekjempelse. Han sier at til tross for edderkoppens nytteverdi, får han ganske mange henvendelser fra folk som vil ha edderkopper fjernet.

– Flere sier at de ikke kan bruke et rom i kjelleren eller ikke orker å være der på grunn av store, hårete edderkopper, men jeg må bare si «nei, det kan ikke vi gjøre noe med», sier Nese, som i likhet med Åstrøm påpeker at edderkoppen er en jeger, og den er på plass for å jakte på noe som er mye verre for huset vårt enn den er.

–Dessuten kan vi ikke sprøytebehandle innvendig for å kanskje påtreffe én edderkopp. Det er rett og slett ikke lov, sier Nese.

Derfor er vi så redde

Til tross for at edderkoppene i Norge ikke er farlige for oss, men tvert imot kan gjøre nytte for seg og gi oss en unnskyldning for å ikke støvsuge kriker og kroker, har veldig mange angst og fobier knyttet til dem.

– Jeg syns de er vakre, så jeg syns det er litt uforståelig. Det kan være tillært, at historier fra utlandet om smertefulle bitt og dødelige edderkopper har skapt et skummelt bilde, kombinert med skrekkfilmer. Men jeg tror og det kan ha å gjøre med bevegelsesmønsteret deres, at de beveger seg rykkvis og kjapt, sier Åstrøm.

En av våre største edderkopper, husedderkoppen, blir opptil 10 centimeter i diameter og trekker gjerne innendørs om høsten for å pare seg. Den beveger seg ekstremt fort, spesielt sett i forhold til egen kroppsstørrelse. Hadde vi mennesker løpt like kjapt, ville vi tilbakelagt 100 meter på 1,6 sekunder. Bortsett fra summeedderkoppen, er edderkopper dessuten helt tyste, i motsetning til en del insekter som surrer, summer og hviner.

– Det er klart man skvetter litt til om en slik bare plutselig står på veggen ved siden av deg i kjelleren, uten en lyd, sier Åstrøm.

Fakta om edderkopper i Norge

• Det er kartlagt minst 624 arter i Norge, og det oppdages stadig nye edderkopper her til lands.
•  Alle norske arter hører til de moderne edderkoppene (Araneomorphae)
• Alle er rovdyr, og de aller fleste dreper sine bytter gjennom å bite og forgifte dem.
• Noen fanger byttet i nett, andre jakter på dem.
• Alle har todelt kropp, åtte gangbein, to følebein, men ingen antenner.
• I Norge har bortimot alle edderkopper åtte øyne, eller mer sjeldent, seks øyne.
• De aller fleste lever ett år, men husedderkoppene lever normalt 2–3 år, iblant til og med i 6 år.
• De fleste edderkopper går i dvale når det er kaldt, så i Norge vil de fleste artene være mest aktive om sommeren, kanskje pare seg og legge egg på høsten, som ligger i dvale til våren.
• Noen få norske arter er vinteraktive, fanger byttedyr, spiser og parer seg når det er kaldt og snø ute.
• Edderkoppsilken spinnes og veves til forseggjorte fangststrukturer – nett og spindelvev, men også til bolig, eggkokonger, spermnett og ikke minst livslinjer eller løpetråder, som de fleste edderkopper kan fly med eller legger bak seg.
• Edderkoppsilke er overlegent sterk og elastisk, sammenlignet med stål, bein, sener og trevirke (cellulose).

(Kilder: Artsdatabanken og Edderkoppkrokens Forum )