onsdag, 16 september 2020 12:54

Hersketeknikker og mobbing på jobben

Skrevet av Kirsten Strand Korgerud, daglig leder i Cantus AS
Ranger denne artikkelen
(3 Stemmer)

Mange bruker hersketeknikker i jobbsammenheng. Du og jeg også, bevisst eller ubevisst. Det er et skille mellom litt godmodig erting og hersketeknikker og mobbing.

I ertingen ligger det både respekt og kjærlighet fra kollegene. Det er naturligvis likevel grenser som ikke skal overskrides.
Hersketeknikk er å manipulere andre, ha makt, få viljen sin og selv slippe unna.
Noen bruker hersketeknikk når man selv føler seg «truet» eller har behov for å markere egen verdi, sette seg selv i en gunstigere posisjon. Teknikken benyttes for å sette en annen i en ugunstig posisjon. Vi sår tvil om kunnskapen, arbeidsformen og resultatene vedkommende viser.

Kanskje du har opplevd at noen klapper deg på hodet og sier «lille venn», men aldri kommenterer arbeidsinnsatsen din. Du går ut av et møte og lurer på hva som skjedde – og tenker «dette burde jeg virkelig ha sagt»
Jeg var for en tid siden i et frokostmøte, hvor en kvinne på første rad, rakk opp hånden flere ganger, hun ble aldri sett.
Det er ikke store forskjellen på menn og kvinner når det gjelder bruk av hersketeknikk, begge bruker dette.
Kvinner kan si om mannlige kolleger: Du kan da ikke multitaske eller ha to tanker i hodet samtidig. For kvinner imellom er janteloven grei å ty til. «Du skal ikke tro du er bedre enn andre ….
Menn bruker som regel teknikken at kvinner gjøres «liten» som klapp på hodet. Eller «lille venn, dette er så teknisk så dette forstår du nok ikke». Mellom menn kan det være du som er så ung, du er uten erfaring, bare teori om dette.

  • Professor Berit Ås identifiserte hersketeknikkene, og med det ga hun mange kvinner, og en del andre, en nøkkel til å forstå hva som skjer når de ikke blir lyttet til, oversett eller ignorert
  • Usynliggjøring: Når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».
  • Latterliggjøring: Når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.
  • Tilbakeholdelse av informasjon: Når individ i gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer i gruppe A, og individer i gruppe B ikke gis informasjon
  • Fordømmelse uansett hva du gjør: Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Kalles også dobbelstraffing.
  • Påføring av skyld og skam: Skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

Det er viktig at vi på jobben diskuterer språkbruken vi har oss imellom. Hva som er greit og hva som ikke er greit. Det er ikke «tøft» å være «frekk i munnen» eller ha hakkekyllinger for «å bevise» egen verdi. I arbeidet er vi ikke på Facebook, eller andre sosiale medier hvor grenser for oppførsel og respekt for hverandre ofte kan være fraværende. Vi skal samhandle og være trygge arbeidsplassen vår.

Hvis sjefen eller kollegaen kaller deg «lille venn» - kan du svare: «Synes du jeg er liten? Jeg er faktisk 1,72 på strømpelesten»
Klarer du å møte hersketeknikken på en saklig og nøktern måte, viser du at den har liten effekt på deg, uavhengig hvem den kommer fra.
Hvis noen himler med øynene eller bruker kroppsspråket negativt, spør bare rolig hva vedkommende mener!
Pass på at du, bevisst eller ubevisst, ikke begynner å bruke hersketeknikk ovenfor andre, at du rett og slett tar ut din frustrasjon på samme måte.
Trakassering er brudd på likestillingsloven, diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven. Varsling kan være et virkemiddel.

Mobbing

Hersketeknikk kan lett gå over i mobbing.
En som mobber får frem følelsene sine ved å rope eller vedkommende bruker forsterkende ord og kaller deg forskjellige ting. Dette kan gjerne gå på utseende eller hvordan du kler deg.
Mobbing på jobben er mange steder et stort problem.

Du er lovpålagt å melde fra om mobbing på arbeidsplassen, likevel kan det være veldig vanskelig. Du kan fort gjøre deg selv til et mobbeoffer.
Mobbing kan gi fysiske plager, men ikke minst psykiske, så som depresjon, angst, stress og problemer med å huske og å konsentrere seg.

Ti tegn på mobbing:

1. Å gå på jobb er pyton:
Hvis du føler at du skal kaste opp eller er spesielt nervøs kvelden før du påbegynner arbeidsuken, er det stor sannsynlighet for at du opplever mobbing på jobben. Mange ser ikke frem til mandag morgen, men du skal ikke kjenne deg fysisk dårlig.

2. Du blir alltid kritisert:
Om du føler at kritikken fra din sjef eller dine kolleger aldri stopper, selv om du gjør alt du kan, er det muligens mobbing du er utsatt for...

3. Skriking:
En mobber har en tendens til å få frem sine følelser ved å bli høylydt eller rope. Hvis noen ofte skriker eller roper til deg, eller fornærmer deg på annet måte foran kolleger, så kan du gå ut ifra at dette er mobbing.


4. Husker dine feil:
Hvis din sjef eller kollega ser ut til å ha opprettet et register med alle dine feil, og hele tiden refererer til dem, også uten konstruktiv grunn, så er det mobbing. Falsk anklage for andres feil er også en populær taktikk.

5. Du blir utsatt for løgn og sladder:
Noen mobbere foretrekker å spre destruktivt sladder og løgner om deg og din innsats, frem for å skrike mot deg foran kolleger. Kan du ikke få ryktet stoppet, før det er spredt, kan det være snakk om mobbing.

6. Du blir ikke invitert med til lunsj og møter:
Om du føler at du blir isolert av dine kolleger eller sjef, sosialt eller fysisk, så blir du sikkert mobbet. Det kan eksempelvis komme til uttrykk ved at du ikke blir invitert med til møter eller lunsjer.

7. Du har behov for ekstra sykedager:
Føles det som om alle dine feriedager har blitt brukt til mentalt å komme deg, og komme bort fra elendigheten på jobben, kan det være fordi du blir mobbet. Andre tegn kan være at du bruker fridagene dine til å føle deg helt livløs, eller at dine familiemedlemmer er frustrerte over at du hele tiden er fokusert på jobben din.

8. Sabotasje:
En mobber vil hele tiden forsøke å finne nye måter hvorpå han kan sørge for at du gjør feil i din jobb. Det kan for eksempel å endre på reglene som gjelder for nettopp din jobb, eller å gi deg oppgaver du ikke har forutsetning for å utføre.

9. Arbeidsdagen din:
En mobber vil ikke gå av veien for å gjøre livet ditt surt. Hvis sjefen din konsekvent legger møter på de dagene hvor han/hun vet du går på kveldsskole eller skal hente barna, er det tegn på mobbing.

10. Andre tar æren
Tenk deg at du i flere uker har jobbet dag og natt for å komme i mål med et vrient prosjekt. Så tar noen andre all æren, og dette gjentar seg gang på gang, så er det mobbing.

Mobbing begynner som regle i det små. Du får kanskje ikke gjennomslag for lovpålagte «goder»
Du får beskjed om at du plager kollegene dine når du spør om løsninger eller hjelp til arbeidsoppgaver.
Du føler at nå «må jeg si opp ellers blir jeg gal». Dette tar så på psykisk.

Utfrysing og hakking

Du føler deg fryst ut. Hele tiden hakking på deg, det virket som om noen er ute etter å ta deg hele tiden. Du får de kjedeligste og mest monotone arbeidsoppgavene. Du blir satt opp på ugunstige vakter.

Den som mobber ser veldig ofte en trussel i deg. Vedkommende kan være redd for at du er flinkere, eller bedre likt, det hjelper deg jo likevel lite der og da.

Hva sier loven?

DETTE SIER LOV OM ARBEIDSMILJØ, § 4-3. KRAV TIL DET PSYKOSOSIALE ARBEIDSMILJØET
• Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
• Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
• Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

DETTE ER MOBBING PÅ JOBBEN (Arbeidstilsynets nettside)
• Når negative hendelser systematisk og vedvarende rettes mot en og samme person, er det mobbing.
• Mobbing kan dreie seg om å bli utelukket fra det sosiale nettverket på jobben, stadig bli forbigått eller oversett når oppgaver skal utdeles, bli uriktig eller overdrevet beskyldt for dårlig arbeid, eller ertet, fleipet med og latterliggjort.
• Arbeidsmiljøloven forbyr trakassering og annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen. Selv om arbeidsmiljøloven ikke benytter mobbing som begrep, faller denne type atferd inn under atferd som arbeidsmiljøloven forbyr.

Hva kan du gjøre?

Arbeidsplassen din skal ha en rutine for rapportering av avvik, herunder mobbing. Rutinene skal være gjort kjent for alle, og gi informasjon om hvordan man skal melde fra om arbeidsmiljøproblem og hvem man skal henvende seg til. Dette er som oftest den nærmeste overordnede, den tillitsvalgte eller bedriftens verneombud.

  • Undersøk om virksomheten har en rutine for melding av avvik. Når det gjelder mobbing kan det være greit å henvende seg til en person eller kollega man føler seg fortrolig med (eventuelt verneombud, tillitsvalgt eller bedriftshelsetjeneste). Da kan man på en uformell måte få satt ord på problemene. Be gjerne om hjelp til å utarbeide en saklig fremstilling av problemet for ledelsen.
  • Når det meldes avvik, skal overordnet og verneombud få beskjed, eventuelt også tillitsvalgt. Hvis man opplever å bli mobbet av leder, så er det dennes overordnede som skal være mottaker av avvik. Dersom man opplever å bli mobbet av virksomhetens øverste leder må det vurderes å sende avviksmelding til styret.
  • Problematiser om du ikke blir invitert til de viktigste møtene. Be ham eller henne gjenta hva de sa når du blir utsatt for latterliggjøring, i stedet for å le med. Og vent med å snakke til det blir stille i rommet dersom folk ikke hører etter. Da bruker du hersketeknikk på en positiv måte.

I dagens arbeidsliv ser det ut til at vi må tåle mer. Stå i mer press og vanskeligheter. Grensene er nok oftest usynlige. Samtidig vil det at du varsler, at flere varsler, være med på bedre vanskelige situasjoner.
Ikke alle forstår forskjellen på ris og konstruktiv kritikk. Hårsårheten er stor mange steder. Mye av dette handler om hvordan du tar imot kritikk og selvfølgelig hvordan kritikken blir overbrakt deg. Har bedriften en god kultur for å gi ros, må de ha en kultur for å kunne gi kritiske tilbakemeldinger.
Det å gi kritikk på en god måte er en kunst.
Vi mennesker er forskjellige, noen trigges av kritikk, andre trigges av ros. Ledere må møte medarbeiderne sine på gode måter og bør kanskje sjekke ut hvordan det er godt å bli møtt for den enkelte.
Tilbakemeldinger skal være muntlige. Da kan vi få dialog og oppfatte kroppsspråket. Igjen – vi er ikke på sosiale medier her hvor det strømmer på med «likes»

Hvordan vet vi at det mobbing?

Vi har ulike oppfatninger av hva som er mobbing. Samtidig dreier mobbing seg om å bli utsatt for faktiske handlinger som i seg selv er krenkende eller en uheldig belastning for den som rammes.
I noen tilfeller kan det være en fordel at man reagere hurtig på det som er i ferd med å skje. Mobbing starter ofte med hersketeknikker, erting og testing, og da kan det være nyttig å slå ned på det med en gang. Si ifra på en bestemt og rolig måte at du ikke liker det personen gjør eller at du ikke har bedt vedkommende om råd. Gi tydelig beskjed om at slike kommentarer ikke er velkomne.
– Bruk tiden til din fordel. Hvis du for eksempel blir spurt om ting du ikke har lyst til å gjøre, ikke føl deg presset til å si ja med en gang. Si heller at du vil tenke over saken først.

Lest 353 ganger Sist redigert onsdag, 16 september 2020 14:01