På dette gamle fotografiet har alle som har tilhold på gården stilt seg opp for å bli fotografert.
Foto: Norderhovsboka 1914

Hov Gård var en av Ringerikes eldste storgårder. Opprinnelig var gården bygd i laftet tømmer, men ble senere bygd om til Sveitserstil. Til høyre på det gamle fotografiet ser vi sidebygningen som ble forbundet med hovedbygningen med et gangbygg. Dette var et doanlegg i begge etasjer som ble revet i 1940-årene.

Gården ble tidligere omtalt som Hoff. Det menes at gården opprinnelig var oppført i 1711.  
Frideric Christian Moss, var født i 1757 på Hov. Han var gift to ganger, men fikk barn kun i det første ekteskapet med Anne Christine Paulsen. Som sin far var Friderich Christian Moss en betydelig eiendomsbesitter. Han døde av sykdom i København i 1813.

Rundt 1795 ble det drevet spikerfabrikk på Hov. Fabrikken hadde 3 hammere og det trengtes tre faglærte arbeidere for hver hammer. En spikersmed hadde tre års læretid. Gården hadde i 1801 hele 10 husmenn. Moss var selv nylig blitt enkemann. Datteren Beate var 6 år og sønnen Andreas Christian var 2. Gården hadde 12 tjenestefolk ansatt. Her bodde også hans svigerfar Poul Hansen og en pensjonert korporal Johan Ludvig Bjergaard. Det kan tyde på at det ble drevet spikerfabrikk der også i 1801, for både husmannen Ole Gundersen og Anders Henricsen var spikersmeder av yrke i tillegg til å være husmenn.

På den tiden var det dårlig med leger, men på Hov bodde tidlig på 1700-tallet regimentskirurgen Hans Albert Frich.
Enken etter Friederich Christian Moss, Ingeborg Moss, født Irgens, eide deretter gården før den i 1817 ble overdratt til svigersønnen Nikolai Dunker (1795-1855).

Før Ole Røsholm kjøpte gården i 1872, var det Hans Adolf Rasch som eide gården.  Rasch kjøpe gården i 1856 for 19005 riksdaler. Han kom opprinnelig fra Eidsberg hvor han var født i 1817. Hustruen var Dorette Kristine (f. Roll i 1823) fra Spydeberg. Hans Adolf Rasch hadde også en mentalt tilbakestående søster, Sara Vilhelmine (f. 1811), som bodde på gården. I 1865 ble det også forsørget to pensjonister på gården.

Hans Adolf og Dorette Kristine hadde tre barn. Dette var Alfred Christian Mikkel (f.1847), Edle Gunhild Jacoline (f.1849) og Halvor Lars Jens Roll (f.1851). Den ugifte husholdersken Anne Olsdatter (f. 1837) hadde familien tatt med seg fra Eidsberg. Ellers var det 6 tjenestejenter og en gårdsgutt. Gården hadde i 1865 7 hester, 18 kyr, 16 sauer og 4 griser. De dyrket mest poteter, men også havre, rug, hvete, bygg og erter.

Ved folkeregistreringen i 1900 var det bosatt 14 personer på gården. Eier var Ole Røsholm. Han var da gift med sin første kone Jenny som var født i 1841. Den ett år yngre broren Otto, bodde ikke lenger på gården. Datteren Emma var fortsatt ugift i en alder av 36 år. Hun bodde på den tiden også i Kristiania. Med på å stelle på gården var husjomfruene Charlotte Oppegård (48) og Mathea Raastad (25) I husholdningen hadde man også ansatt Maren Olsdatter (23) og Elise Hansen (19). Kusken på fotografiet kan være svensken Oscar Petersson (43). Han kom fra Østergøtland. Visergutten på gården var Anders Haraldsen (14) fra Haug. Så var det gårdsfullmektig Peder Thomassen (51), hans kone Marie (44) og deres tre døtre Karen (18), Helga (16) og Inger (19). Karen jobbet på pairfabrikken til Røsholm.

Under en registrering i 1948 hadde gården 483 dekar dyrket jord, 212 dekar annen jord og 8200 dekar skog. Da var det følgende dyr på gården: 14 hester, 45 kyr, 2 okser, 6 ungdyr, 40 griser, 20 sauer og 20 høns.

Den tidligste gårdshistorien tilhører Norderhov prestegård, som gården da lå under. Fra 1872 til 1942 var det familien Røsholm som eide gården. Deretter var det Karl J. Sponbraathen (1889-1952) som eide gården fram til 1950, da den ble solgt til kommunen.

Hov gård slik den så ut på 1950-tallet. Bildet er utlånt av Helga Løland

Jakob Aschim (1911 - 1993) forpaktet gården fra 1950 til 1970. Aschim kom fra Brandbu hvor han inntil da hadde forpaktet gården Nordre Bjerke. Aschim er på bildet til venstre. Bildet er utlånt av Helga Løland.

Arne Rusten (Nederst til venstre) var forpakter fra 1971 til 1993. Både Aschim og Rusten var styreledere i Ringerikes Meieri.

Etter vel 300 år blir den kommunalt eide gården benyttet som krisesenter for kvinner. Men den er i så dårlig forfatning at den ikke lenger kan benyttes til dette formålet. Ringerike kommune beslutter da å rive bygningen for å sette opp et nytt bygg til krisesenteret på samme tomten. Nedenfor er et av de siste bildene tatt av hovedbygningen i januar 2006. Tømmerveggene fra 1711 får igjen skue ut over Ringerikslandskapet en siste gang før de rives ned.

Gården rives i 2006 (Foto: Frank Tverran)

Kilder:
Ropeid, Anders: Hønefossboka, bind 1-2
Steinhamar, August: Norderhovsboka av 1914
Brænden, Ola: Norderhovsboka, 1948
Aschim, Jacob:  "Hov Gård", Heftet Ringerike 1994

Stokkeland, Kolbjørn: Ringerikes Meieri 100 år, 1979

Digitalarkivets folketellinger,