Oppdatert 20.08.2019
A+ A A-

Tjenestepikenes lange arbeidsdag

  • Skrevet av Kjersti Blehr Lånkan
  • Publisert i Magasinet
MINST ÉN: Det var i sin tid svært vanlig å ha minst én hushjelp, her fra Johannes Bruns gate 8, på Bolteløkka i Oslo, i 1925. FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum MINST ÉN: Det var i sin tid svært vanlig å ha minst én hushjelp, her fra Johannes Bruns gate 8, på Bolteløkka i Oslo, i 1925.

For rundt 100 år siden jobbet jenter fra bygdene ofte som tjenestepiker for velstående familier. De fikk dårlig betalt og knapt hvile.

"Ethvert dannet hjem og enhver forstandig husmor vil vite at sætte pris paa en net og velopdragen tjenestepike, som fører et dannet sprog, er ordentlig i paaklædningen, renslig med sin person og i sit arbeide".

Slik står det i "Veiledningsbok for tjenestepiker og unge husmødre". Boka kom ut i 1912 og var skrevet av Henrikka Høegh Schmidt. Den beskriver detaljert alle huslige plikter, utstyr og atferd som var forventet av en tjenestepike.

– Boka sier veldig mye om klassesamfunnet på den tiden. Noen var tjenere, andre herskere, sier journalist og forfatter Beate Muri, som har skrevet om temaet i bøkene "Kristiania for 100 år siden" og "Wilses Kristiania".

Rundt år 1900 jobbet omtrent 30 prosent av Kristianias yrkesaktive kvinner som tjenestepiker. De fleste kom fra landsbygda. "De måtte stå på pinne for husfrua hele døgnet for 30-40 øre dagen. Fabrikkjentene tjente tre ganger så mye og hadde regulert arbeidstid. Det tjenestejentene kunne håpe på, var å få fri noen timer søndag og/eller onsdag kveld", skriver Muri.

(Fortsetter under bildet)
tjenestepiker2
LAVTLØNTE: Tjenestejentene fikk 30-40 øre dagen, vesentlig lavere lønn enn fabrikkarbeiderne. FOTO: Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum


Morgenplikter

Dagen til den ideelle tjenestepike, ifølge Schmidts formaninger, starter klokka seks eller sju. Piken kler seg hurtig, skyller munnen, vasker ansikt og hender, steller håret. Hun brer sengeklærne utover og tar på rett forkle – blåforkleet til oppvasken, hvitt forkle for all annen rengjøring eller oppvartning, strieforkleet utenpå for skopussing og legging i ovnen, skuring og klesvask. Hodetørkle må på hvis hun skal lage mat.

Så går hun musestille inn på kjøkkenet. Fyrstikkene ligger på sin vante plass, hun tenner parafinlamper og elektrisk lys der det trengs, hun legger papir, ved, koks eller kull i komfyren, fyller på kaffekjelen og måler opp kaffen. Havregrøten eller -suppen er kokt opp kvelden i forveien og tas opp fra høykassen, en tett trekasse fylt med høy, avispapir eller tykke tepper. Hun tenner i ovnen, fyller vann i beholderen på ovnen og heiser opp rullegardinen i spisestua – "Se at den hænger ret og kommer helt op". Hun lufter i spisestua, pusser så sko og ser over yttertøy. Hun bringer kanskje havresuppe til soveværelsene, og drikker selv en kopp – "De arbeider bedre, naar De ikke gaar længe fastende". Så henter hun fløte, brød og melk – "Vær snar!"

Hun tørker støv av bordplaten, dekker frokostbordet og passer på at duken ikke krøller seg idet hun setter salt, ost, marmelade, kjeks, sukker og fløte mot midten av bordet. To centimeter inn på bordplaten settes flate tallerkener. Bordet skal alltid ha friske blomster. "Avisene lægges ved husfarens plads". Hun lukker vinduet og varter opp herskapet til frokost. Selv spiser hun senere. Etter hvert som familiemedlemmene er ferdige, rydder hun serviset til oppvaskplassen. "Duken børstes og lægges nøiagtig i samme folder hver gang".

– Kravene var høye, med rigide regler for hvordan tjenerskapet skulle oppføre seg, sier Muri.

Ovenfra og ned

Derav følger også kanskje den mistilliten som synes å prege Schmidts strenge formaninger:

"Mange paastaar, at de ikke tør la pikene børste sit tøi, de faar det ind igjen i en værre tilstand end det blev sendt ut. Det er i saa tilfælde en skam for pikene".

– Man så jo ned på dem, det var landsens jenter som skulle oppdras, sier Muri.

Det tegnes et bilde av den ideelle tjenestepike som ydmyk, unnselig, renslig og flittig arbeidende i det stille, aldri hvilende. Noen av rådende lyder:

"Skotøiet maa ikke knirke eller klampe. Smeld ikke dørene, tal dæmpet, syng ikke. Læg ikke armene overkors, sæt ikke hænderne i siden. Bland Dem ikke i herskapets samtale".

Tjenestepikene måtte sågar passe på at de ikke pustet for høyt: "Man træffer piker, som ikke forstaar det udannede i at hikke høilydt, snufse uavladelig, eller puste saa lydelig, at man kunde tro det var en dampmaskine!"

Arbeidskonflikter

Hanne Østhus, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, har sett på tjenestefolk i arbeidskonflikter fra 1750 til 1850. Det sto nemlig i lovverket at tjenestefolk i visse tilfeller kunne klage til politimesteren.

– Overraskende mange tjenestefolk gikk til sak. Flest kvinner, og hovedsaklig fordi de mente de hadde krav på lønn de ikke hadde fått utbetalt, forteller Østhus.

Noen av arbeidskonfliktene i Østhus' materiale gikk også på urettmesssige oppsigelser, andre på mishandling.

– I lov fra 1687 sto det at husbond og matmor kan tukte sin tjener som man tukter sine barn. Men man godtok i stadig mindre grad tukt, og i 1850 finnes det saker på grunn av at ørefik er blitt gitt i det hele tatt, sier hun.

I 1891 ble tuktelsesretten opphevet.

Det er en oppfatning blant mange at avstanden mellom husmor og tjenerskap øker utover på 1800-tallet, ifølge Østhus.

– På begynnelsen av 1700-tallet er det bondesønner- og døtre selv som tar tjeneste, men etter hvert blir de sosiale forskjellene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker større. At tjenestefolket ikke lenger fikk spise sammen med arbeidsgiverne, ses som et uttrykk for det, sier hun.

Det ble gjort flere forsøk på å fagorganisere tjenestepikene.

– I 1897 ble så «Tjenestepigernes forening» stiftet. Kort tid etter ble «Hjemmenes Vel» dannet, og der organiserte husmødrene seg, forteller Østhus.

Rydd, tørk, vask

Neste post på programmet for tjenestepiken i Kristiania i 1912 er lufting av sengeklær, før hun begynner å rengjøre røykeværelset. Hun legger i ovnen, tømmer spyttebakke, askebeger og papirkurv, tørker støv, legger seg på kne og tørker over gulvteppet med en fuktig klut. "Søl ikke til, lag ikke uorden i papirene". Hun feier hovedtrappen, vasker gulvet i entreen, vasker kalosjene og setter dem pent inntil veggen. Så gjør hun rent i stuen. Tørr klut til polert treverk og til ovnen. Gardiner og duker legger hun over en stol. Hun tørker støv overalt, også på lampeskjermer og gasskupler, og gnir alt metall med semsket skinn.

Mat som trenger lang koking, må settes over i tide. Øl og vin skal tempereres før middagen.

Så tilbake til soveværelset: Opp med vinduene, opp med dører i nattbord og skap, så den innestengte luften slipper ut. Tøm og vask potter. Puss vannglassene. Hun tar på hvitt forkle før hun rer sengen. Hun strammer lakenet godt ned på alle kanter, rister opp fyllet i hodeputen og brer overlakenet over sengen. Deretter rengjøres kjøkkengangen, kjøkkentrappen og toalettet.

Hun renser poteter og grønnsaker før hun vasker opp. Hun tar ut aske i komfyren og vasker den før hun skrubber vasken og er nøye på å vaske bort merker etter svarte fingre.

Hun tørker over hyller og benker i spiskammeret, vasker gulvet, lufter og passer på at det er ryddig. Så steller hun alle lamper og petroleumsapparater.

Treretters middag

Piken må selvfølgelig også gjøre rent sitt eget rom: "der maa ikke være pikeværelseluft, som kommer av uren krop og uvaskede eller uluftede klær". Skulle ungjenta få noe tid til overs før den treretters middagen hun snart skal servere, må hun for all del beskjeftige seg med "passende arbeide", mens hun også passer maten, som å ta flekker av klær, vaske en skjorte eller sy i en snor.

Tallerkener og fat må i varmeovnen, og alt som settes på middagsbordet, gnis med et rent håndkle. Server fra venstre side, dekk av fra høyre. "Vær opmerksom og betjen uten opfordring". Det er få muligheter til å sette seg ned og puste ut. "Fritages De for mere opvartning, rydder De paa kjøkkenet". Eller vent, en liten mulighet åpner seg: "Det er prisværdig, naar husmoren og piken i forening forstaar at indrette dagen saaledes, at de begge faar en liten hvilestund efter middagen". Uansett måtte ettermiddagen brukes til arbeid som falt på hver sin bestemte dag i uken, som å vaske tøy, pusse sølv og messing eller særlig grundig rengjøring i helgen.

Så er det å gjøre i stand soveværelsene, sette tøflene frem for herskapet, tømme toalettbøttene. Til slutt: Dekke og ordne til kveldsmat. Vaske opp og rydde. Sette kaffekjele og havregrøt ferdig til morgenen etter. "Spørg Deres herskap, om de ønsker noget, før De gaar til ro". Og ikke glem å vaske deg før du går til sengs, minner Schmidt om.

"Og saa skulde dagen være slut".


tjenestepiker3
KRINKELKROKER: Rengjøring i en standsmessig leilighet kunne ta sin tid. Denne tilhørte i 1908 Hans Rasmus Astrup. FOTO: Anders Beer Wilse / Oslo Museum