skogsomraade
Dobbelt så mange trær på 90 år (Foto: Frank Tverran)

Vi har akkurat rundet ti milliarder trær her i landet – over dobbelt så mange som for 90 år siden. Nå skal satellittfotografering gjør kartleggingen enklere.

 

 

Slik telles trær

Åpne denne videoen og du kan se en video hvordan de teller trær.

 

– I antall er det bjørk vi har flest av, nesten fire milliarder fordelt på to bjørkeslag. Deretter kommer gran, 3,1 milliarder og furu, 1,4 milliarder. De andre tresortene er det langt færre av, sier forsker Rasmus Astrup ved Norsk institutt for skog og landskap på Ås i Akershus.

 

Astrup er avdelingsdirektør ved instituttet, som hvert femte år rapporterer om den norske skogens tilstand. En ny statusrapport er nå klar.

 

– Hvis vi regner i tømmervolum, kommer de relativt små bjørketrærne til kort. Gran står for nesten halvparten av volumet i norske skoger, furu utgjør en tredel og bjørk litt over 15 prosent.

 

Tømmerkrise

På slutten av 1800-tallet var skogene her i landet så uthogget at mange fryktet at vi ikke ville være selvforsynt med tømmer.

– De norske skoger går med stormskritt mot undergangen, skrev skogprofessor Agnar Barth i 1916. Gjennom opprettelsen av Landsskogtakseringen i 1919 var Norge først i verden med en landsomfattende kartlegging av skogressursene. Noen år senere kom den første skogloven.

Siden har det bare gått oppover for norske trær. Det er særlig tettheten av trær som har økt, ikke så mye skogarealet.

– Mellom 1950 og 1970 foregikk det en massiv nyplanting, og noen år ble det plantet mer enn 100 millioner trær. Men til tross for at skogen har vokst svært raskt, har tømmerhogsten vært nesten konstant siden 1930-tallet. I dag hogges det 10-11 millioner kubikkmeter tømmer i året, noe som er rundt 40 prosent av tilveksten.

 

Mye fotarbeid

Tallet ti milliarder er langt fra ren gjetning.

– Feilmarginen er bare et par prosent, til tross for at skogkartleggingen foregår omtrent på samme måte som for 90 år siden, sier feltleder Knut Ole Viken.

 

30 feltarbeidere sjekker 11 000 skogsflater over hele landet. Det tar dem fem år å gå over alle. Viken og hans kolleger finner fram til prøveflatene ved hjelp av GPS.

 

– Hver prøveflate er på 250 kvadratmeter, og vi sjekker alltid akkurat de samme feltene og akkurat de samme trærne. Hvor mye høyere og bredere er de blitt, er noen døde? Er det kommet nye trær siden sist? For å kunne kalles et tre, må diameteren på stammen være minst fem centimeter i brysthøyde.

 

Feltarbeiderne registrerer hele 80 parametere på hver skogsflate.

– De senere årene har vi fått mer miljøfokus og har lagt inn sjekkpunkter som registrerer det biologiske mangfoldet på flatene. Eventuelle konsekvenser av klimaendringene vil også kunne fanges opp, sier han.

Nøyaktig hvor de 11 000 prøveflatene befinner seg, er en godt bevart hemmelighet.

– Ikke engang skogeierne skal vite det. Da risikerer vi at de behandler områdene annerledes enn de ellers ville gjort, og det ville ødelagt statistikken vår, sier Viken.

 

Hjelp fra oven

 

Forskerne på Ås har lenge supplert feltobservasjonene med satellittbilder, flyfoto og lasermålinger fra fly.

Nå er de i ferd med å få et nytt hjelpemiddel. To tyske satellitter går i bane like ved hverandre og radarfotograferer jordoverflaten. Resultatet er bilder som gir ny informasjon om blant annet den norske skogen.

– Radarfotografiene vil kunne gi ganske nøyaktig oversikt over skogvolumet helt ned på kommunenivå, og vel så det. Dette er ikke minst viktig for skogeierne. Vi har allerede fått bilder av fem testområder i Vestfold, og metoden virker svært lovende, sier Rasmus Astrup.

Skogforskerne samarbeider med Norsk Romsenter om dette prosjektet.

Forskningssjef Terje Wahl ved Norsk Romsenter sier at forskere på Ås er blant de ledende i verden i å prøve ut hvordan satellitter kan brukes i forhold til skog.

– På lengre sikt kan satellittene bli en mer kostnadseffektiv måte å kartlegge skogen på, spesielt i områder som er vanskelig å komme til, sier Wahl.

Rasmus Astrup ser ikke for seg at feltarbeiderne blir arbeidsløse med det første.

– Feltarbeiderne registrerer endringer som ikke kan oppdages på noen annen måte enn å være ute i skogen. Gode feltmålinger på bakken er en forutsetning for å tolke fjernmålingsdataene best mulig, sier han.

 

 

Ti trær på topp (i antall)

1. Bjørk: 4 milliarder

2. Gran: 3,1 milliarder

3. Furu: 1,4 milliarder

4. Gråor: 342 millioner

5. Rogn: 276 millioner

6. Osp: 131 millioner

7. Selje: 124 millioner

8. Eik: 87 millioner

9. Hassel: 75 millioner

10. Hegg: 43 millioner