– Det generelle bålforbudet, som gjelder fra 15. april til 15. september, betyr at det er forbudt å tenne bål, engangsgrill, bålpanner og annen åpen ild i skog og utmark. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann, men vi oppfordrer alle til å være ekstra forsiktige særlig i områder der det har vært lite nedbør. Er du usikker, bør du ta kontakt med lokalt brannvesen, sier Rolf Søtorp, administrerende direktør i Brannvernforeningen.

Tenk deg om

Søtorp oppfordrer til å tenke deg om, og være varsom. Han viser til at mange gress- og skogbranner har startet som følge av kaffebål, som ikke var forsvarlig slokket. Andre har startet etter gjenglemte engangsgriller. Gnister kan fly langt. Selv om det er vått og fuktig der du er, kan det være tørt like i nærheten.

– Ta heller med varm mat på termos enn å risikere å starte brann ute i naturen. Det er viktig å ikke belaste brannvesenet unødig, og brudd på regelverket kan straffes med bøter, poengterer Søtorp.

Benytt godkjente bålplasser

Den som tenner bål, er selv ansvarlig for å slokke det helt og rydde opp etter seg. Mange kommuner tilrettelegger for bålbrenning ved å etablere godkjente bålplasser. Disse er det stort sett lov å bruke hele året. Søtorp anbefaler bruk av disse der de finnes. Du finner en oversikt over godkjente bålplasser på din kommunes nettsider.

Klimaendringer har medført at skogbrannsesongen kan strekke seg langt utover perioden for det generelle bålforbudet. Det har allerede vært en rekke gressbranner i 2024. Derfor kan norske kommuner innføre forbud mot å gjøre opp ild når som helst i løpet av året, også utenom perioden for bålforbudet. Dette kan kommunene gjøre brannfaren er spesielt stor, og er hjemlet i § 3 i Forskrift om brannforebygging. Denne ble utvidet med virkning fra 11. juni 2020.

Det er også viktig å vite at den enkelte kommune har forskrift som regulerer åpen brenning. Vi anbefaler at du setter deg inn denne.