Over hele landet var det forestillinger om at hundedagene varslet været: Går hundedagene inn med godt vær, så går de ut med uvær. Går de inn med uvær, går de ut med godt vær. Været som de går inn med, vil vare den første halvdel, og i den andre halvdel vil det være motsatt. Andre tradisjoner sa at slik været var på første hundedagen, slik skulle det bli hele måneden. I Hallingdal het det at slik været var tredje hundedag, slik skulle det bli i tre uker.
I følge yr.no skal både dagen i dag og torsdag, som blir den tredje dagen, bli helt greie sommerdager. Litt regn nå fram til den 27.juli - deretter ser det veldig bra ut. Men litt mer om Hundedagene.

Hundedagene er en betegnelse på et tidsrom med én måneds varighet fra 23. (24.) juli til 23. (24.) august. Benevnelsen er en oversettelse av det latinske uttrykket dies caniculares, som i sin tur har sammenheng med Canicula («liten hund»), det latinske navnet på stjernen Sirius.

Over store deler av Østlandet blir hundedagene kalt røtmånen eller røtnmånen. Dette navnet kan komme fra det lavtyske rodedage, der det første leddet betyr hund. I den folkelige etymologien er så dette ordet koblet til råte eller forråtnelse, da hundedagene er en varm periode da mat og melk raskt skjemmes.

Astronomisk bakgrunn

I oldtidens Egypt fant Sirius' (Hundestjernens) heliakiske oppgang sted samtidig som Nilen tok til å stige og den varmeste tiden av året begynte. Man betraktet flodens stigning og den sterke heten som et resultat av stjernens tilsynekomst på natthimmelen og kalte den følgende måneden, når sola vandrer gjennom Løvens tegn, for hundedagene. Tiden for Sirius' heliakiske oppgang i Egypt har nå på grunn av presesjonen (det at jevndøgnspunktet flytter seg mot vest) forflyttet seg mye siden oldtiden. I Hellas ble det sagt at hundedagene varslet en ubehagelig, het periode.

I realiteten har ikke Sirius noen påvirkning på vær og temperatur på Jorda, da avstanden til stjernen er hele 8,6 lysår.

Folkelige forestillinger

Over hele Europa heter det at hundene lett ble gale og farlige på denne tiden. I Gudbrandsdalen ble det advart mot å årelate seg i hundedagene, da man kunne bli tungsindig eller miste forstanden. Man burde heller ikke bade, da vannet var giftig (sagt på Sørlandet og Sunnmøre). På Hadeland ble det hevdet at huldrefolket hadde mer makt enn ellers. Ved kysten var det en forestilling om at likene av folk som hadde druknet, fløt opp i hundedagene.

En del andre fenomener er også typiske for hundedagene, på grunn av økt varme. Det er blant annet vanlig med en voldsom oppblomstring av maneter i fjordene. Ettersom temperaturen i sjøen er høy, er det lite næringssalter i vannet, på grunn av algevekst. Dette kan være årsaken til at detritus og annet organisk materiale flyter opp, men disse sammenhengene er ikke dokumentert.

Hundedagene er ikke markert på primstaven.

Kilder:
Dybdahl, Audun; Alver, Brynjulf: hundedagene i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra https://snl.no/hundedagene
yr.no, hentet 23.juli 2024
Wikipedia: Hundedagene, hentet 23.juli fra https://no.wikipedia.org/wiki/Hundedagene