Opprinnelse og katolsk historikk
Festdagen den 15. august har sine røtter i den tidlige kristne kirken. Feiringen av Marias opptakelse ble formelt etablert av den bysantinske keiseren Maurikios i 600-tallet og ble snart en av de viktigste marianistiske festdagene i den katolske kirke. Dogmet om Marias opptakelse til himmelen ble dog ikke offisielt definert før i 1950 av pave Pius XII, selv om troen på dette hadde vært allment akseptert i århundrer.
I den katolske tradisjonen er Jomfru Maria en viktig skikkelse, sett på som en forbilledlig troende og en mektig forbeder for de troende. Hennes opptakelse til himmelen symboliserer fullendelsen av hennes jordiske reise og hennes belønning for sin trofasthet og renhet. Den 15. august ble en dag for å feire hennes rolle i frelseshistorien og hennes himmelske herlighet.
Marimesse om Høsten i Norge
I Norge ble Marimesse om høsten feiret med stor høytid i middelalderen, da landet var en del av den katolske kristenheten. Kirker over hele landet holdt spesielle messer til ære for Jomfru Maria, og folket deltok i prosesjoner og bønner. Det var en tid for å samle seg som samfunn i felles tro og hengivenhet.
Med reformasjonen på 1500-tallet, da Norge ble et protestantisk land, ble mange av de katolske høytidene avskaffet eller omformet. Til tross for dette, holdt enkelte marianistiske skikker seg i norsk folketro og tradisjon. Marimesse om høsten mistet noe av sin formelle kirkelige betydning, men mange av de folkelige tradisjonene knyttet til denne dagen overlevde.
Folkelig betydning og tradisjoner
I norsk folketradisjon var Marimesse om høsten en viktig merkedag, særlig knyttet til jordbruk og natur. 15. august markerte et vendepunkt i året, hvor sommerens arbeid på markene begynte å nærme seg slutten og forberedelsene til høsten og vinteren startet. Det var en tid for å takke for avlingene og be om gode forhold for den kommende tiden.
Mange steder ble dagen feiret med samlinger hvor folk delte mat og drikke, og deltok i fellesskapets aktiviteter. Det kunne være markeder og stevner hvor folk fra forskjellige bygder møttes for å handle, utveksle nyheter og sosialisere. Slike samlinger styrket de sosiale båndene i samfunnet og bidro til å opprettholde en følelse av fellesskap og samarbeid.
Marimesse om Høsten på primstaven
Primstaven, den gamle norske kalenderstaven, hadde også en markering for Marimesse om høsten. På primstaven ble denne dagen oftest symbolisert med et tre, men også med en krone, som representerte Jomfru Marias himmelske kroning, eller et hjerte, som symboliserte hennes renhet og kjærlighet. Merkingen på primstaven fungerte som en påminnelse for folk om denne viktige dagen i kirkeåret. Den minnet om både den religiøse betydningen og de praktiske forberedelsene som måtte gjøres før høsten og vinteren.