Opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som sto i spissen for lynoffensiven mot hovedstaden, er en islamistisk bevegelse som i flere år har kontrollert Syrias nordvestlige områder.

Gruppen er blitt beskrevet som en av de mest ytterliggående i Syria, men langt fra så ekstrem som IS. De siste årene har den dessuten forsøkt å moderere sitt image, blant annet ved å ta avstand fra sin tidligere støttespiller al-Qaida – gruppen som sto bak terrorangrepet i USA 11. september 2001.

Men det er ikke vært nok til å overbevise vestlige land om at den har tatt fullt ut avstand fra ekstrem jihadisme, og analytikere er delt i sitt syn på om gruppen fortsatt kan kalles jihadistisk og bør beholde terrorstempelet.

Slo tilbake etter åtte år

HTS' offensiv ble innledet med et stormløp mot Aleppo, en by som helt siden slutten av 2016 hadde vært kontrollert av styrkene til den styrtede presidenten Bashar al-Assad.

Før dette var byen delt i et regjeringskontrollert og et opprørerkontrollert område, men syriske og russiske luftangrep og en brutal beleiring gjorde etter hvert livet uutholdelig i den opprørerkontrollerte delen.

Revansjen kom åtte år senere, og de siste dagene har hele Aleppo vært kontrollert av opprørerne etter at regjeringssoldatene forlot byen i all hast.

Opprørerne fortsatte raskt sørover, og i rask rekkefølge erobret de storbyene Hama og Homs før de fortsatt mot hovedstaden. Hele veien trakk regjeringsstyrkene seg tilbake uten å gjøre motstand. Og natt til søndag falt Damaskus.

HTS – som tidligere het Nusrafronten – sier at de ikke lenger har noen forbindelse til al-Qaida, og at de brøt med den internasjonale jihadistgruppen i 2016.

Året etter byttet gruppa navn og medlemmer som hadde koblinger til al-Qaida og IS ble arrestert, ifølge tenketanken International Crisis Group (ICG). Gruppen er imidlertid fortsatt terrorstemplet av USA og EU.

Maktambisjoner

I store deler av Idlib-provinsen har HTS etablert en såkalt «frelsesregjering». Den tar hånd om opprørsbastionens økonomi, rettsvesen og velferdstjenester.

– I deler av det nordvestlige Syria har opprørerne begynt å etablere og videreutvikle allerede eksisterende styringsstrukturer. Dette tyder på at de har ambisjoner om å styre og beholde kontrollen, skriver det New York-baserte konsulentselskapet Soufan Group.

– Noe av dette ble innført for flere år siden, med avanserte forsøk på å subsidiere matprisene og stabilisere bank- og energisektorene i områdene som HTS kontrollerer, skriver gruppen videre.

Nå må HTS danne regjering for et langt større område. Utfordringene er mange, det er mangel på både brød og drivstoff og økonomien er svært vanskelig.

– Hjelper befolkningen

Jerome Drevon, ekspert på jihadisme ved ICG, sa før Assad-regimets fall at HTS gir befolkningen grunnleggende tjenester, og at gruppa også samarbeider med amerikanske hjelpeorganisasjoner for å kanalisere nødhjelp til millioner av mennesker.

Selv om noen ser på HTS-styret som autoritært, bidrar gruppen til en mer konsekvent styringsform enn hva som er tilfelle i andre områder av Syria, ifølge Drevon.

Han mener HTS nå oppfører seg som en ren opprørsgruppe med innenrikspolitiske mål og uten noen kobling til internasjonal terrorisme. Dette er realiteten uansett hva som var grunnen til at de brøt med al-Qaida for flere år siden – enten det var en taktisk avgjørelse for å unngå uønsket oppmerksomhet fra USA eller ikke, påpeker han.

– Kvinner kjører bil

Den franske journalisten Wassim Nasr møtte HTS-leder Abu Mohammed al-Jolani i fjor. Også han mener at gruppen har vært gjennom store endringer.

– Han og gruppen hans føler seg ikke lenger forpliktet til å gjennomføre det som måtte menes med internasjonal jihad, det var krystallklart. De mener at det bare har ført til ødeleggelse og sammenbrudd i samfunnene deres, sier journalisten i et intervju som er publisert av Combating Terrorism Center ved det amerikanske militærakademiet West Point

– Kvinner går på skole, kvinner kjører bil, man ser folk røyke på gaten. De er selvsagt langt fra å omfavne demokratiske verdier eller verdiene i et liberalt og fritt samfunn, men det er en endring, sier han.

– Utrolig opportunistisk

Andre eksperter er mer skeptiske. De advarer om at gruppen ikke har gjennomført et grunnleggende brudd med sin fortid, selv om de har skiftet framtoning.

Blant dem er Tammy Lynn Palacios fra forskningsinstituttet New Lines Institute i Washington. Hun mener HTS har vært «utrolig opportunistisk» når det gjelder hvem de har alliert seg med og hatt kontakt med.

– Inntil HTS-ledelsen har greid å fjerne forbindelsene mellom sine medlemmer og mer ytterliggående jihadistiske grupper og personer, er det en jihadistorganisasjon, mener hun.

– Al-Qaida er ikke ferdig med HTS, uansett hvor ferdig HTS er med al-Qaida, og derfor er det ingenting annet enn en offentlig og formell avvisning av al-Qaida som virkelig kan redusere trusselen fra jihadistisk ekstremisme i det nordvestlige Syria, føyer hun til.

Forsvarer terrorstempel

Soufan Center mener også det er grunn til bekymring – selv om det er tegn til at minoriteter og personer som ikke er sunnimuslimer, blir respektert selv av de mest ekstreme elementene i opprørsgruppen.

De tror også at HTS vil slite med å bli kvitt terrorstempelet i vestlige land, slik Taliban har gjort i Afghanistan. Taliban-regjeringen er fortsatt ikke internasjonalt anerkjent selv om den har hatt makten i landet i over tre år.

Hans-Jakob Schindler, direktør for det internasjonale forskningsinstituttet Counter Extremism Project (CEP), mener at det ikke er noen grunn til å fjerne svartelistingen.

– Hvis man må be om tillatelse fra al-Qaidas ledelse før man bryter båndene med al-Qaida, er oppriktigheten i den ideologiske nyorienteringen tvilsom, sier han til AFP.

– Det er absolutt ingen tvil om at de fortsatt bør stå oppført som en terrorgruppe, hevder han.

Frykt for hva som kommer

HTS-leder al-Jolani har lovet å beskytte Syrias religiøse minoriteter. Men mange syrere er fortsatt redde for hva som venter dem med HTS ved makten.

Det gjelder ikke minst Syrias kurdiske befolkning. Kurderne har fått erfare diskriminering og overgrep i områder der opprørene tidligere tok kontroll.

Den kurdiske SDF-militsen kontrollerer i dag rundt 30 prosent av landet, blant annet Hasakeh-provinsen i nordøst, mesteparten av de to provinsene Raqqa og Deir al-Zor og deler av Aleppo-provinsen.

Søndag, samme dag som Assad-regimet falt, ble det meldt at opprørere hadde gått til angrep på en kurdiskledet milits i byen Manbij i Aleppo-provinsen nordvest i Syria.

Tyrkia, en de viktigste maktspillerne i de syriske kulissene, vil svært nødig ha en sterk kurdisk region i landet.