Fram til nå har 16- og 17-åringer betalt egenandel for helsetjenester og pasientreiser. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble imidlertid aldersgrensen for fritak hevet fra 16 til 18 år i helsetjenesten. Det var bred politisk enighet om å fjerne egenandelene.

– Vi må unngå at 16- og 17- åringene lar være å oppsøke fastlege og legevakt på grunn av økonomi. Det er viktig at ungdom oppsøker lege tidlig når symptomer oppstår, slik at de raskt kan få hjelp og starte eventuell behandling, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) da regjeringen kom med forslaget i fjor.

Bruker fastlegen minst

Legeforeningen er blant dem som har ønsket endringen velkommen.

Foreningen har lenge påpekt at unge i alderen 16–20 år er blant dem som bruker fastlegetjenesten minst, og fastlegen er gjerne den første kontakten med helsetjenesten ved behov.

– For unge uten egen inntekt kan egenandeler være en reell barriere. Det kan særlig ramme ungdom med kronisk sykdom, psykiske helseutfordringer eller familier med stram økonomi. Dette handler om lav terskel inn til helsetjenesten, uttalte president Anne-Karin Rime da endringene ble vedtatt.

– Når fritaket nå gjelder all egenandelsbelagt helsehjelp i offentlig regi, blir ordningen tydeligere, mer helhetlig og mer rettferdig.

Legeforeningen mener for øvrig at egenandelsfritaket bør utvides ytterligere til unge opp til 20 år.

Store endringer på 16 år

I det norske helsevesenet har det vært en gradvis utvikling mot at stadig eldre barn og unge inkluderes i gratisordningene. Før 2010 var det bare barn opp til 12 år som ikke måtte betale egenandeler. Fra 1. januar 2010 slapp også barn mellom 12 og 16 år å betale egenandeler for helsehjelp.

Også da ble dette gjort for å senke terskelen for at ungdom skulle oppsøke lege på egen hånd, uten å være økonomisk avhengig av foreldrene.