Frihet for forbrukeren har vært et tema for TV-bransjen i året som har gått. Forbrukerombudet har krevd at kabel-operatørene skal stoppe sitt såkalte tvungne koplingssalg av bredbånd og TV fra 2017. Som et svar på dette har kabeloperatørene innført straffegebyrer eller lagt på skjulte gebyrer som ikke har vært synlige for kundene før nå.
Finn Myrstad hos Forbrukerrådet har vært ute med pekefingeren både rundt straffegebyrer samt om at kabeloperatørene har mange svært lange avtaler med borettslag som begrenser kundens TV-frihet.
Det er en kjensgjerning at TV-distribusjonsbransjen som helhet ikke kommer spesielt godt ut i kundeundersøkelser. Det er sviktende tillit mellom bransjen og kunden. At deler av bransjen har benyttet tvang, og serverer straffegebyrer når tvangen blir kjent ulovlig, gjør ikke situasjonen bedre.
I 2016 har Forbrukerombudet vært på banen mange ganger i forbindelse med denne utviklingen, og det er ingen grunn til at forbrukermyndighetene ikke skal fortsette med dette fokuset inn i det nye året.
Det beste for både TV-bransjen og forbruker er at kunden har valgalternativer. Kunden skal kunne velge fritt sine kombinasjoner, enten om det er Netflix, TV 2 Sumo, en av TV-distributørene eller andre løsninger og kombinasjoner. Men det er også viktig at kunden ikke blir økonomisk straffet for å bevege seg ut til friheten.
Det skjer også mye positivt innen TV-bransjen.
Mange hadde spådd at den tradisjonelle TV-tittingen skulle få et dramatisk fall i 2016. Det har ikke skjedd. Vi har i stedet fått et svakt fall i tradisjonell TV-titting.
Mens det norske folk de siste 12 månedene fra desember 2015 til og med november 2016 brukte i snitt 167 minutter på TV-titting, viser tilsvarende tall for de foregående 12 måneder at nordmenn i snitt så 173 minutter på TV, ifølge Kantar TNS. Det betyr en nedgang på 6 minutter. Det er til å leve med for hele den tradisjonelle TV-bransjen.
Og broadcast TV vil etter all sannsynlighet fortsette å falle i 2017, men vi ser ingen grunn til at fallet skal bli vesentlig større enn i 2016.
Samtidig ser vi at strømme-TV-trenden fortsetter med stor styrke og som utvider definisjonen for hva som anses som TV. For alle satser på TV i ulike varianter. Facebook startet sin Live TV-tjeneste i 2016, og YouTube har for lengst blitt en viktig del av hverdagen for mange nordmenn. Faktisk er hele 88,4 prosent av landets befolkning over 18 år brukere av YouTube, ifølge Ipsos.
Vi i bransjen for TV-distribusjon er godt i gang med å bli mer eller mindre uavhengig av distribusjonsform. Alle satser på strømme-løsninger som er tilpasset forbrukere i ulike situasjoner med ulike skjermstørrelser. En av de tingene vi i RiksTV har jobbet med den siste tiden, er å legge til rette for at kundene kan se RiksTVs kanaler og tjenester uten boks og antenne. Det holder med nett-tilgang.
Konkurransen om TV-kundene er tøff – og det skal den være. Jo mer konkurranse, desto bedre for kundene. Multinasjonale aktører som Netflix og HBO har fått sterke posisjoner i det norske markedet for filmer og serier. Og nå kommer også «bokhandlerkjeden» Amazon med sin satsing, nemlig Prime.
Estimater fra det svenske analyseselskapet Mediavision viser at 30 prosent av den totale TV-tittingen i Norge i 2016 er i form av strømme-TV. Det betyr i så fall at snitt-nordmannen så på strømme-TV 50 minutter per dag de siste 12 månedene. Det er derfor grunn til å anta at den første timen passeres i 2017.
Det er ingen som helst tvil om at nordmenn prioriterer TV på sine digitale skjermer i stadig sterkere grad. Folk vil være sine egne TV-sjefer. De vil se på TV når de vil – og hvor de vil.
På vegne av norske TV-seere håper vi at alle får et godt, fritt TV-år. For TV-seerne trives best når de behandles med respekt!
Bernt Andersen
Kommunikasjonsdirektør RiksTV
