De nominerte er, i alfabetisk rekkefølge:  

• Kjetil Haga, domprost i Tønsberg, født 16. juli 1967.
• Ragnhild Jepsen, domprost i Nidaros, født 4.november 1969.
• Sølvi Kristin Lewin, prost i Larvik, født 23. januar 1971.
• Jan Otto Myrseth, domprost i Bergen, født 2. juli 1957.
• Merete Thomassen, førsteamanuensis i liturgikk ved Det teologiske fakultet, født 15. mars 1966.

- Vi har sett etter en utadvendt person med visjoner for kirken og som evner å bygge broer, inspirere og engasjere. Kirken er i endring og møter stadig nye og spennende utfordringer. Derfor har vi ønsket oss en faglig sterk leder med engasjement og kunnskap om både samfunnet og kirken. Det er også viktig at en biskop har god teologisk kompetanse, sier Grahl-Jacobsen.

Per Arne Dahl som ble vigslet til biskop i Tunsberg i september 2014, går av sommeren 2018.
- Jeg vil benytte anledningen til å takke dagens biskop Per Arne Dahl for hans gode og inspirerende tjeneste i Tunsberg og i Den norske kirke, sier Lill Tone Grahl-Jacobsen.

Ny biskop tilsettes på Kirkerådets møte i Tønsberg 6.-8. juni.

Her følger et intervju med en av kandidatene,vår tidligere sogneprest og prost, Jan Otto Myrseth:

Hvorfor har du lyst til å bli biskop i Tunsberg bispedømme?
Jeg har en sterk tilknytning til bispedømmet etter over 20 års tjeneste her, jeg er gift med ei jente fra Åmot i Modum og har en stor krets av familie, venner og kjente i både Buskerud og Vestfold. De lederutfordringene jeg har løst som prost på Ringerike og domprost i Bergen gir meg tro på at jeg kan ha noe å bidra med som biskop. Jeg tror at jeg har gode forutsetninger for å lede og inspirere menigheter og medarbeidere, og være med å ruste kirken i Tunsberg til å møte de utfordringene vi står overfor i de nærmeste årene.

Hvordan vil du karakterisere deg selv som person, som prest og som teolog?
Jeg er oppvokst på Sunnmøre som nummer fire i en søskenflokk på fem, med en far som var møbelgründer, lokalpolitiker og søndagsskolelærer, og en hjemmearbeidende mor. Jeg har imidlertid bodd størstedelen av livet mitt på Østlandet. Jeg er gift med Merete og har tre voksne barn. Som type er jeg utadvendt, omgjengelig og glad i mennesker, trygg på det jeg står for, grunnleggende optimistisk, humørfylt og uhøytidelig, og samtidig ryddig og direkte. Folk som kjenner meg karakteriserer meg som folkelig og samlende, nærværende og tydelig.
Som prest er jeg opptatt av å møte mennesker der de befinner seg, og det er et stort privilegium å få formidle det glade budskap om Guds kjærlighet som tilgir og gir oppreisning, framtid og håp. Det er veldig meningsfullt å være prest og leve i en rytme preget av bønn og liturgi, av fellesskap og diakoni. Å stå foran alteret er en veldig sterk opplevelse for meg. Jeg kjenner meg godt igjen i det Per Lønning sa i et intervju med Morgenbladet for noen år siden: «Situasjonen når jeg står foran alteret, det er livets toppunkt, det er maksimum, der er jeg meg selv. Enten du begriper det eller ikke.»
Teologi og prestetjeneste handler om å gi videre det du selv har mottatt. Det føles i de beste stunder som å være på et stafettlag. Da gjelder det å se de store sammenhengene og dyrke samholdet i laget, og samtidig fortsette å søke videre, slik våre forbilder har lært oss.
Som teolog er jeg opptatt av å være i en stadig dialog med Skriften og tradisjonen, med samtiden og de menneskene jeg er satt til å tjene. Teologi er for meg i grunnleggende forstand praktisk, og dens viktigste oppgave er å tolke og formulere hva kristen tro betyr i dag, og slik bidra til at evangeliet får lyde klart og forståelig for stadig nye generasjoner. Vi kan ikke bare gjenta gårsdagens svar, men må hele tiden spørre hva troen innebærer og forplikter oss til i dag. Teologien må være kontekstuell.

Hvilke visjoner har du for Den norske kirke og kirken i Tunsberg bispedømme?
Jeg er blitt mer og mer glad i Den norske kirkes visjonsformulering, som under overskriften «Mer himmel på jorda» karakteriserer en folkekirke som er bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende. Ved å leve opp til disse kjennetegnene vitner kirken i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus Kristus. Det er den kirken jeg ønsker meg.
Kirken må være synlig, tydelig og tilgjengelig, og vi må øve oss i å invitere åpent og inkludere flest mulig i samtalen om denne visjonen og i fellesskapet som skal leve den ut. Fra det siste årets opplevelser står et par særlig tydelig fram som gode eksempler på at kirken framstår både synlig og tydelig. Jeg tenker på den brede og mangfoldige markeringen av reformasjonsjubiléet vi gjennomførte i Bergen i mars 2017, med stort spenn i gudstjenesteliv, kulturuttrykk og aktiviteter. Og tilsvarende den måten kirken i Bergen markerte seg under sykkel-VM, blant annet med stor gudstjeneste på Torgallmenningen og med Sjøforsvarets musikkorps og Bergen domkor i skjønn forening.
For øvrig er jeg opptatt av at visjoner må hele fellesskapet ha et eierforhold til, og ikke bare lederen. Derfor vil jeg bruke god tid til å lytte til medarbeidere og menigheter, og til at vi sammen lytter til både Gud og våre medmennesker for å vite hvor veien går. I denne prosessen kan det modnes fram motivasjon og vilje og kraft til å gå veien sammen. Da vil jeg som biskop ha et særlig ansvar for å holde fast på og bære fram visjonen, og utfordre til at vi hele tiden spør: hva betyr den i praksis, her og nå?
Når kirken lykkes med å kombinere tydelighet og åpenhet, kan vi både bekrefte og utfordre. Når vi er tydelig forankret i troen på den treenige Gud og evangeliet om Jesus Kristus, kan vi trygt gå i dialog med samtiden uten å frykte mangfoldet. Våre kirkelige fellesskap må oppleves som gode nødhavner for mennesker som lengter etter fellesskap og tilhørighet.
Jeg har stor tro på at kirken også i en ny tid kan spille en sentral rolle som tradisjonsbærer og sosialt lim i samfunnet, i dialog med og respekt for troende og ikke-troende av alle avskygninger.

Hva ser du som hovedutfordringer og muligheter for kirken i Tunsberg bispedømme i tiden fremover?
Kirkens avgjørende utfordring er å hjelpe mennesker til å finne veien hjem til Gud. Det viktigste vi gjør er å vitne i ord og gjerning om Guds kjærlighet slik den kommer til syne gjennom Jesu frelsende gjerning for oss. Det er derfor kirken er til. For at budskapet om Guds kjærlighet og nåde skal bli troverdig, må kirken være et sted der mennesker møtes med barmhjertighet, raushet og åpenhet.
I en tid preget av store endringer i folket og med nye relasjoner mellom stat og kirke, er det avgjørende at vi gjennomtenker hva vi er kalt til å være og gjøre på vårt sted. Det er bekymringsfullt at stadig flere mennesker synes å ha en løsere tilknytning til kirken enn før, noe som gir seg utslag i synkende oppslutning om både dåp og konfirmasjon. Stadig flere unge mangler basiskunnskap om kristen tro, og dette utfordrer oss til fornyet innsats i trosopplæring og ungdomsarbeid.
Det er fare for at ressurstilgangen til vårt kirkelige arbeid neppe blir like god i kommende år, og vi må gjøre vårt beste for å tilpasse oss endrede rammevilkår. Det tilsier en
strategisk gjennomtenkning av hvordan vi skal bruke både personell og bygninger, men også hvordan vi kan sikre inntektene fra stat og kommune, og gjerne også finne alternative inntektsmuligheter. Videre er det viktig å komme i mål med vår krevende prosess med å avklare ledelsesstrukturen i kirken. Mange steder sløses det med energi og ressurser fordi vi ikke klarer å samhandle godt på tvers av arbeidsgiverlinjene.
Summa summarum må vi regne med å bli utfordret på godt og vondt i årene som kommer, og da har vi behov for å føre ærlige og løpende samtaler om kirkens særegne muligheter og begrensninger, sterke og svake sider.

Hva vil du legge særlig vekt på i tjenesten som biskop?
Jeg ønsker først og fremst å være en samlende leder som kan inspirere og oppmuntre medarbeidere og menigheter til frimodighet, håp og tro, og ny innsats. Mitt ideal er en trygg biskop som ikke krever urimelig stor plass, men raust gir rom for andres tjeneste og nådegaver. Derfor vil jeg møte medarbeiderne med tillit og åpenhet. Jeg ønsker at kirken skal kjennetegnes av et godt arbeidsmiljø, god lagånd og et oppmuntrende klima.
En særlig utfordring i årene som kommer vil være å rekruttere unge mennesker til kirkelig tjeneste. Det er avgjørende viktig å satse på kirkens ungdomsarbeid og legge til rette for at ungdom også i de svært formende årene etter konfirmasjonsalder kan kjenne seg hjemme i kirken. Jeg vil bidra så godt jeg kan til å støtte opp om satsingen på gode tiltak for denne aldersgruppen. Det er den viktigste strategien for å styrke rekrutteringen til kirkelig tjeneste, og kirkens framtid vil avgjøres i vårt møte med ungdom.
Her bringer jeg med meg inspirasjon og gode erfaringer fra vår store satsing på Ungdomskatedralen St Jakob i Bergen, som ble åpnet på tampen av bispedømmets Ungdomsår i 2013.
Jeg vil også legge stor vekt på den betydningen biskopens tjeneste har som inspirator og forbilde, ikke minst som forkynner og sakramentsforvalter. Visitasene spiller her en nøkkelrolle, og det er helt avgjørende for biskopen å utvikle en god samhandling med prostene i utøvelsen av tilsynet og ledelsen av prestetjenesten.
Tjenesteordning for biskop framhever ansvaret for å ta vare på den apostoliske lære, og her vil jeg understreke at dette må ha som siktemål at evangelieforkynnelsen og teologien oppleves som ferskvare, levende og aktuell i hver ny generasjon.

Hva kan du med din særlige kompetanse tilføre Tunsberg bispedømme og bispekollegiet?
Jeg har lang erfaring fra kirkelig arbeid i to bispedømmer og har hatt sentrale tillitsverv og lederoppgaver i flere sammenhenger gjennom mange år. Som prost og domprost har jeg hatt nært samarbeid med flere biskoper og har fått tillit og oppgaver med stort ansvar, og har som domprost vært Bjørgvin biskops faste stedfortreder. Jeg anser meg for å være en solid teologisk og kirkelig allrounder, og har i hele min prestetid vært svært opptatt av å arbeide med teologifaglige utfordringer og problemstillinger.
Jeg oppleves trygg og tydelig i media og i offentlige sammenhenger og har gode evner for brobygging.
Jeg ser det også som en ressurs at jeg på min egen trosvandring har hentet næring og erfaring fra nokså ulike kristelige miljøer. Gjennom hele min prestetid har jeg hentet viktige impulser til åndelig vekst fra retreat og åndelig veiledning, og i kontemplativ bønn. Og jeg ivrer sterkt for arbeidet for kristen enhet og dialog med andre religiøse tradisjoner.

Beskriv kort din teologiske profil og ditt ståsted i Den norske kirke.
Jeg vokste opp med søndagsskole og bedehus, senere var jeg aktiv i Skolelaget, og etter gymnaset var jeg engasjert på fulltid i Ungdom i Oppdrag i fire år. Så ble det teologistudier etter hvert, og i studietiden mottok jeg viktige impulser gjennom Kirkelig Fornyelse med sin vekt på liturgisk liv og sakramental teologi. Etter hvert har jeg som nevnt hentet impulser til åndelig vekst fra retreat og åndelig veiledning.
Jeg har aldri likt å skulle plassere meg på en akse som går mellom konservativ og liberal. Slike merkelapper tenderer ofte til å villede mer enn å avklare. Det har vært viktig for meg at teologien skal være fornyende og utvidende, og unngå å bruke masse energi på forsvare egne standpunkter. Men jeg er solid rotfestet i vår kirkes tradisjon og læregrunnlag, og jeg anser Bibelen som den avgjørende norm og rettesnor for liv og lære.

Hvordan vil du med din teologiske profil kunne være samlende og ivareta det teologiske mangfoldet i bispedømmet?
Først og fremst ved en tydelig og Kristus-sentrert evangelieforkynnelse.
Dernest vil jeg si at kombinasjonen av trygghet på eget ståsted og åpenheten for nye impulser er et godt utgangspunkt for å være samlende. Jeg er ikke redd for uenighet, men tenker tvert imot at det er når vi fra ulike ståsteder møtes til en ærlig og åpen samtale og bryner oss på hverandres tanker og argumenter, vi kan oppleve at teologien blir relevant og viktig. Jeg vil oppmuntre til et bibelarbeid som tar vare på det beste i vår reformatoriske arv, nemlig å tolke Skriften i lys av sitt midtpunkt, som er Kristus. Vi skylder hverandre å erkjenne at Guds ord alltid tolkes, siden det ikke kommer til oss i «ren form», men formidlet og påvirket av en tradisjon og våre egne erfaringer. En slik erkjennelse kan åpne for lavmælte og berikende samtaler om Bibelens budskap i vår tid.

Hvordan vil du forholde deg til at det i Den norske kirke er to syn på kirkelig vigsel av likekjønnede, og hvordan vil du som biskop forholde deg til de som ikke har samme syn som deg?
Jeg vil i forkynning og veiledning klart understreke at uenighet i krevende teologiske spørsmål ikke truer vår grunnleggende enhet, i tråd med klare vedtak i Bispemøtet og Kirkemøtet. Selv er jeg veldig glad for at vår kirke ved sitt konsensusvedtak i fjor viser at det er mulig å håndtere vanskelige spørsmål uten å bryte enheten eller unødig skape vinnere og tapere. Personlig er jeg også glad for at kirken nå kan anerkjenne homofiles kjærlighet fullt ut og at veien er åpnet til ekteskapsinngåelse i kirken.
Kirkemøtets vedtak i saken sikrer både tilhengere og motstandere frihet til å følge sin overbevisning både i liturgisk praksis, undervisning og forkynnelse, og som biskop vil jeg gjøre det jeg kan for å forsvare denne friheten for alle kirkelig tilsatte. Bispemøtets veileder til ny vigselsliturgi anser jeg som et godt redskap til å håndtere denne utfordringen.

Hva er kjernen i din forkynnelse?
Jeg er opptatt av å forkynne Jesus Kristus på en livsnær og engasjerende måte for store og små, og som Guds store frelsesgave til alle mennesker. Min forkynnelse vil normalt munne ut i en invitasjon til å ta imot Guds kjærlighet og tilgivelse uten motytelse av noe slag, og jeg er opptatt av at vi må søke forankring for troen i det som rekkes oss utenfra, i og gjennom de midler Gud har stilt til vår disposisjon, nemlig dåpen og nattverden.
Dernest ønsker jeg å forkynne fram og inspirere til å bygge gode menighetsfellesskap som åpner seg mot omverdenen, og mobilisere til diakonal innsats for de svakeste i samfunnet. Kirken er kalt til å være salt og lys i verden, og som en konsekvens av dette må vi våge å ta et oppgjør med den urett som begås og de krefter som vil ødelegge livet for menneskene og det øvrige skaperverket.

Jan Otto Myrseth er den av kandidatene som er best kjent i vårt distrikt. Derfor heier vi litt ekstra på han. Her gratuleres han som nyutnevnt prost av daværende ordfører Kolbjørn Kværum den 24. april 2005. Foto: Frank Tverran.