Oppdatert 20.07.2018

Ordbok i et likeverdsperspektiv

  • Skrevet av Cappelen Damm
  • Publisert i Andre nyheter

Språket forandrer seg i takt med samfunnsutviklingen. Som oftest legger vi ikke merke til det, men en gang iblant blir det nyhetssak av det. Som da helsesøstrenes faggruppe gikk inn for at den nye yrkestittelen for helsesøstre skulle være helsesykepleier. Begrunnelsen var at tittelen helsesøster skremte menn fra å velge yrket, og at den ikke ga noe signal om at det er spesialutdannede sykepleiere som har denne jobben. Vi har blitt ubekvemme med kjønnede yrkesbetegnelser, og det er veldig lenge siden kvinners yrkesdeltakelse måtte kamufleres med navn som hadde sitt utspring i kjernefamilien.

Vi kan ikke akkurat påstå at ordbøker er ferskvare, men det er ingen tvil om at en ordbok kan bli for gammel. Både språkbruk og rettskrivning endrer seg, og skal ordboka gjøre nytte for seg, må man finne det man leter etter og få korrekte svar.

Cappelen Damm har nylig gitt ut en moderne bokmålsordbok, Norsk ordbok – bokmål.  Hovedredaktøren er den unge mållagsaktivisten Helene Urdland Karlsen. Cand.philol. Grete Krogstad er medforfatter. Første utgave av boka var førstekonsulent i Norsk Språkråd Ågot Landfald ansvarlig for. Den kom ut i 1986, samme år som dagens hovedredaktør ble født.

Mannsdominert yrke

Ordboksarbeidet har tradisjonelt sett vært et mannsdominert yrke. Da er det ikke overraskende at ordbøker generelt har hatt god dekning av ord fra typiske mannsdomener. Ord fra skogbruk og fiske ble opplevd som sentrale og viktige, mens ord fra områder der kvinner var aktive, ofte ble glemt. Som en av Norges første kvinnelige ordbokredaktører, var Aagot Landfald en viktig aktør i arbeidet med å fjerne disse lakunene. Hun hentet inn ord og uttrykk knyttet til hus- og håndarbeid, og bidro til at kvinnen fikk sin rettmessige plass i ordboka

Språklig likestilling

I dag er det selvsagt at ord og uttrykk fra kvinnedominerte områder er med i en ordbok, men språket selv inviterer ikke alltid til full likestilling. Tradisjonene henger igjen. Her peker nettopp yrkestitler seg ut. I ordboka har dagens offisielle titler rådmann, fylkesmann, jordmor og helsesøster fått kjønnsnøytrale definisjoner som speiler det vi i dag legger i disse begrepene. Der det finnes ett eller flere alternativer til den tradisjonelle betegnelsen med -mann, er disse i stor grad tatt med, for eksempel politikvinne, talskvinne (i tillegg til talsperson) og varakvinne (i tillegg til vararepresentant).

Men likestilling handler ikke bare om kvinnesak. Slår du opp på substantivet likestilling i Norsk ordbok – bokmål, finner du denne definisjonen: «det at alle skal ha like muligheter og rettigheter i et samfunn, uavhengig av faktorer som bl.a. etnisitet, kjønn, legning og religion».

Ett, to eller tre kjønn?

Vår oppfatning av kjønn er i stor grad konstruert av og gjennom språket. Det er først de siste årene at vi har sett en større aksept for å diskutere innholdet i dette begrepet. Kan vi fortsette å se på kjønn som en binær variabel? Spørsmål som dette har vært viktige i  arbeidet med å lage en god og dekkende definisjon av ordet kjønn. I ordboksartikkelen har tvekjønnet fått plass, og artikkelen skiller mellom såkalt biologisk kjønn og juridisk kjønn.

Tre nyord som knytter seg til kjønnsproblematikken er hen, cisperson og transperson.

Slår du opp på hen (eller hin) i ordboka, får du vite at det kjønnsnøytrale pronomenet blir brukt om personer som ikke kan eller vil identifisere seg som enten mann eller kvinne. Pronomenet blir også brukt når man ikke vet kjønnet på personen man snakker om.
Mens en cisperson er en «person med en kjønnsidentitet som stemmer overens med det biologiske kjønnet», er en transperson en «person med en kjønnsidentitet som i større eller mindre grad skiller seg fra det biologiske kjønnet».

Her kommer det ganske sikkert flere ord og uttrykk. Oxford English Dictionary la nylig inn termen trans* (som skal leses som trans star eller trans whatever). Dette er en paraplyterm som skal fange kompleksiteten og mangfoldet på dette området.

Ord for seksualitet

Flere ord og uttrykk for seksuell legning har også slått rot i språket de siste tretti årene. Mange av dem har eksistert lenge i norsk, men ikke nødvendigvis vært å finne i denne eller andre ordbøker før ganske nylig. Eksempler her kan være bifil og lesbe, eller uttrykket komme ut av skapet. Andre ord som for eksempel LHBT (forkortingen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) og panfil, er relativt nye i det norske språket. Er du panfil, kan du etter definisjonen bli «seksuelt tiltrukket av personer uavhengig av kjønn».

Ordet heteronormativ sier mye om samfunnet og hvordan det gjennom språket former holdninger til seksualitet. I ordboka har dette adjektivet fått definisjonen «som bærer preg av el. som tar for gitt at heteroseksualitet er det riktige og normale».

Dagens forståelse av seksualitet som noe mer enn heteroseksualitet viser seg ikke bare på oppslagsplass i ordboka, men også i definisjoner og eksempler. Oppslagsordet svoger er definert som «ektefelles bror», men også som «(brors eller) søsters ektefelle». Under oppslagsordet forelskelse finn vi eksempelet «hun var hennes nyeste forelskelse». På samme måte vil vi under adjektivet guttegal se at også gutter kan være guttegale.

Den nye nordmannen

Siden første utgaven av Norsk ordbok – bokmål kom ut, har den etniske sammensetningen i Norge endret seg, og med det forståelsen av hva en nordmann er. Den tradisjonelle definisjonen av ordet har vært «person fra Norge». Norsk ordbok – bokmål definerer nordmann som «person som bor i el. kommer fra Norge». Du må altså ikke være født i Norge for å kunne kalle deg nordmann.

Med innvandringen har ord og uttrykk fra andre kulturer blitt mer vanlige i det norske språket. Ordboka må speile dette mangfoldet. Vanlige ord som burka, hidsjab/hijab og nikab/niqab er nå endelig på plass i ordboka. Det er også nyordet burkini, som er badedraktvarianten.
Andre oppslag er for eksempel halal, hanukka, id, koscher og wallah.

Ord som er ment å være, eller oppleves som nedsettende
I en deskriptiv (beskrivende) ordbok som Norsk ordbok – bokmål får du ikke informasjon om hvorvidt et ord er bra eller dårlig, men det kommer likevel fram at noen ord er mer negativt ladede enn andre. I den nye utgaven har disse ordene fått stilmarkøren «også neds.». Denne markøren forteller leseren at hen må vere forsiktig med bruken av ordet. Det kan nemlig være støtende.

Ordet døv er blant ordene som har fått stilmarkøren «også neds.». Ordet har med årene blitt mer markert, og brukes ofte med negative konnotasjoner, særlig i muntlig tale: «Det var en døv film!». Det er kanskje ikke så rart at mange nå foretrekker betegnelsen «hørselshemmet» når det er hørselshemninger man snakker om.


Oppdatert ordbok for alle som snakker og skriver norsk

Resultatet av det omfattende redigeringsarbeidet har blitt en ordbok som gjenspeiler den språklige virkeligheten vi lever i.

Rettskrivningen er i tråd med gjeldende bokmålsrettskrivning og alle lovlige bøyningsformer er med. Hovedredaktøren har hatt hyppig kontakt med Språkrådet i løpet av skriveprosessen.

Framfor å ha med så mange ord som mulig, har redaktøren lagt vekt på å gi god informasjon om de ordene som faktisk er i bruk. Likevel har ordboken over 35 000 oppslagsord med svært mange eksempler (40 000 i alt). Faste uttrykk har også fått en framtredende plass. Alle bøyningsformer i gjeldende norsk rettskrivning er med.

Foruten en minigrammatikk, inneholder boken språkregler og skriveråd, skrevet av Anne Lene Berge, tidligere lektor i norsk.

Norsk ordbok – bokmål er del av en prisvinnende serie av ordbøker fra Cappelen Damm. Bøkene er forbilledlig praktiske, solide og tiltalende og serien vant pris i to kategorier i konkurransen Årets vakreste Bøker (Grafill, 2016) for sin design og brukervennlighet:
«... en serie hvor brukeren tydelig har vært i fokus under alle avgjørelser som er tatt.»

Redaktørene:

Helene Urdland Karlsen (f. 1986) har tidligere arbeidet som redaktør for Nynorskordboka og Norsk Ordbok. Ordbok over det nynorske skriftspråket og dei norske dialektane. I 2015 ble hun ansatt som forlagsredaktør i Cappelen Damm der hun, sammen med Grete Krogstad, reviderte Norsk ordbok – bokmål. Hun er nå engasjert i en forskerstilling ved Universitetet i Bergen/Språkrådet.


Grete Krogstad (f. 1947) har mange års erfaring som oversetter og språkkonsulent, og har tidligere arbeidet som lektor.