A+ A A-

Bli med og tell småfuglene

Gråsisik Foto: Frode Falkenberg Gråsisik

Helga 26.-27. januar blir «Hagefugltellingen 2019» gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. Alle kan delta på tellingen og det gir en fin anledning for en aktivitet for store og små i en ellers mørk og rolig årstid.

Stor deltakelse og mye data
Det er 12. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og vi håper som vanlig på stor deltakelse. Vi forventer rapporter fra ca. 9 000 foringsplasser som vil involvere rundt 18 000 personer i alle aldre. Vi satser på å registrere flere fugler enn i fjor, da resultatet ble nesten 485 000 fugler. 

Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringen er nå så stor og vi har holdt på så mange år at vi kan danne oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter. 

Hvor er det blitt av småfuglene?
Spørsmålet dukker opp hver høst og vinter fra ivrige fuglefolk rundt om i landet, men i år har det vært sjeldent mange slike forespørsler. Dette kan være vanskelig å svare på, men tilstedeværelse av fugler er som regel værmessig betinget. Er det lite snø i skog og mark så finner fuglene nok mat i skogen hvor de tross alt trives best. Kommer det mye snø og kuldeperioder så trekker de inn til husene hvor de håper å finne mat. 

Sensasjon i fjor
Kjøttmeisa har vært på topp både i antall og utbredelse i alle de ti første årene vi har hatt hagefugltelling. Men i fjor kom det en stor invasjon fra øst av gråsisik og ble telt opp i et antall av nesten 66 000 og vippet dermed kjøttmeisa ned til andreplass med sine 64 400. Dette vil nesten garantert ikke skje i år, da invasjon av gråsisik ofte skjer med noen års mellomrom. Men vi kan få andre streifende arter i store antall, f.eks. dompap, som er en fugl alle ønsker skal dukke opp på vinterforingen. 

Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Kjøttmeisa dukker opp på ca. 95 % av alle foringsplasser og er vår vanligste vinterfugl. 

Ser man på den fylkesvise fordeling fra i fjor er mange interessante forskjeller. For eksempel hadde Rogaland svarttrost og rødstrupe tilstede på henholdsvis 86 % og 77 % av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 6 % svarttrost og 1 % tilstedeværelse av rødstrupe. Dette viser tydelig at det ofte milde og snøfattige vestlandsklimaet gir større mangfold enn snørike og kalde innlandsområder. Artsrikdommen avtar også betydelig fra sør mot nord. Færrest arter ved foringsplassene er det i Finnmark, men det kan skryte av å være eneste fylke som har den sjeldne lappmeisa. Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv. 

Trender og klimaendringer
Ser man på resultatene over de 12 årene tellingen har foregått så ser man at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser de gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år. Gulspurv er en annen art som har hatt markert nedgang med 20 individer per foringsplass i 2012 til ni i fjor. En halvering på seks år er dramatisk, men de værmessige forhold som lite snø er en faktor vi må ta hensyn til, men arten vil følges nøye de kommende år. 

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring. 

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang. 

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De overvintrende fuglene vil ha en fordel på våren med å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger. 

Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. I fjor opplevde vi dette med gråsisik i hopetall, men det kan også være flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett.           

Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Selv om mengder med meiser og sisiker skaper masse liv rundt foringsplassen er det ofte de mer uvanlig gjester som gir den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett og ikke minst om en flokk med stjertmeis skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet. Et tips for å få trekryper er å gni matfett på trestammene, eventuelt å feste fettklumper og meiseboller inntil selve stammen på treet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

NOFs fuglerestaurant
Mange bor i blokk eller i borettslag hvor det ikke tillates med fugleforing. For alle de som skulle ønske de hadde en plass å mate fuglene kan vi anbefale å gå inn på NOFs Fuglerestaurant via Fuglevennens hjemmeside hvor vi sender direkte TV døgnet rundt fra en foringsplass på Nesodden. 

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på én dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på én gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 19. januar til og med 3. februar.

  • TIPS!: TIPS OSS: Send SMS til 97 59 55 20 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.