I registrene samles informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter innenfor ulike sykdomsgrupper. Målet er å avdekke forskjeller i kvalitet og behandlingstilbud ved norske sykehus.

Kreftregisteret har i den forbindelse spesielt undersøkt kirurgi i kreftbehandlingen.

Konklusjonen er at sykehusene er blitt stadig flinkere til å velge ut hvilke pasienter som skal opereres, mener direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.

Mangler retningslinjer

Andelen kreftpasienter som opereres varierer imidlertid mellom de ulike regionale helseforetakene.

Forskjellen avhenger blant annet av om det finnes retningslinjer for hvilke pasienter som skal opereres og om disse i så fall blir fulgt.

I dag finnes det for eksempel ikke tydelige retningslinjer for hvilke kvinner diagnostisert med eggstokkreft, som bør opereres.

– For stor variasjon

Det fører blant annet til en spesielt stor forskjell innad i Helse sør-øst i andelen pasienter med eggstokkreft som opereres. Mens 84 prosent av pasientene ved Oslo universitetssykehus ble operert, var tallet ved Helse Vestfold 64 prosent og 67 prosent for Helse Innlandet.

Helseminister Bent Høie (H) sier at det er fortsatt for stor variasjon i deler av helsetjenesten.

– Et av de viktigste målene med de medisinske kvalitetsregistrene er nettopp å avdekke uønsket variasjon, slik at vi kan gjøre noe med det, sier han til NTB.

Ikke alle pasienter med kreft kan bli operert. Enten fordi sykdommen er for utbredt, eller fordi pasienten har andre sykdommer som gjør at de ikke tåler belastningen.

Unngå overbehandling

Også for pasienter med lavrisiko prostatakreft er det forskjeller fra sykehus til sykehus i andelen som opereres. Her er det imidlertid et mål om å unngå overbehandling. Målet er at færre enn 20 prosent av pasienter med denne krefttypen skal få operert vekk prostata.

– Flere av sykehusene som for noen år siden lå høyt, har nå redusert antall operasjoner på denne pasientgruppen, så her går utviklingen i riktig retning, sier Ursin.

Størst andel pasienter, rundt 20 prosent, opereres ved St. Olavs hospital, Helse Finnmark og Nordlandssykehuset.

I andre deler av landet har reduksjonen vært kraftigere. Enkelte steder ble det ikke foretatt noen slike operasjoner i fjor.

Høie oppfordrer pasienter til å klage

Andre tall som legges fram, er for eksempel hvor lang tid det går før slagrammede får behandling.

Ved sykehus i Vesterålen, Volda, Flekkefjord og Voss kom seks av ti pasienter til behandling på sykehus innen fire timer. I Hammerfest og Haugesund gjelder dette kun tre av ti pasienter.

Likeledes er det store forskjeller på hvor lenge pasienter må vente på operasjon etter hoftebrudd. Ved Helse Møre og Romsdal – Kristiansund blir 93 prosent av pasientene operert innen fristen på 48 timer, mens ved Nordlandssykehuset i Lofoten gjelder dette 61,5 prosent av pasientene.

Høie oppfordrer pasienter som ikke er fornøyd med behandlingen de får, til å klage.

– Jeg er glad for å se at kvalitetsregistrene viser gode resultater, blant annet når det gjelder behandling av hjerneslag, alvorlig hjerteinfarkt, MS og hofteproteser, sier Høie.