lørdag, 26 oktober 2019 10:22

Hissig soknedøl dømt i tingretten

Skrevet av
Hissig soknedøl dømt i tingretten Foto: Frank Tverran

Den 23. oktober dømte Ringerike tingrett en soknedøl i slutten av 20-årene til 120 dagers fengsel for vold mot eks-kjæresten.

Turbulent forhold

I sin vurdering legger retten ut fra fornærmedes og tiltaltes forklaringer til grunn at de traff hverandre første gang i 2014, og at det tidlig i 2015 utviklet seg et romantisk forhold mellom dem som bestod frem til voldshendelsen høsten 2017. Partene bodde i perioder sammen fra mai 2015, først i tiltaltes leilighet og senere i et hus han kjøpte.

Både tiltalte og fornærmede har forklart at forholdet dem imellom var turbulent med mange krangler. Forholdet var «av og på» i ovennevnte tidsrom. Ifølge fornærmede var hun i tiden før voldshendelsen flere ganger blitt utsatt for vold fra tiltaltes side, men disse hendelsene var ikke så alvorlige som den volden hun ble offer for høsten 2017.

Tiltalte benektet at han tidligere har utsatt fornærmede for vold. Retten bemerker at det ikke har vært noen nærmere bevisførsel om tidligere voldsepisoder, og tiltaltes forklaring her må dermed legges til grunn. Ifølge tiltalte falt han ut av arbeidslivet etter en ulykke og utviklet etter hvert avhengighet av sterke smertestillende tabletter. Tiltalte forklarte at han aldri var voldelig mot fornærmede, og at hennes beskyldninger om tidligere vold er tunge å bære for ham.

Det begynte med utroskap

Den direkte foranledningen til voldshendelsen høsten 2017 var at tiltalte fikk vite at fornærmede hadde vært utro mot ham ved at han fikk en melding fra en felles bekjent av ham og fornærmede. Fornærmede forklarte i retten at hun hadde et seksuelt forhold til en annen i noe tid før voldshendelsen. Ifølge tiltalte ringte han til den aktuelle mannen som fortalte at forholdet mellom ham og fornærmede hadde pågått et par måneder.  Retten legger dette til grunn. Etter dette ringte tiltalte til fornærmede og fortalte hva han nå var kommet til kunnskap om. Han ga uttrykk for at han var ferdig med fornærmede, og han ga henne beskjed om ikke å oppsøke ham. Det siste er sammenfallende med det fornærmede forklarte om denne telefonsamtalen under hovedforhandlingen.

Hun oppsøkte mannen

Til tross for at tiltalte hadde bedt fornærmede om å holde seg unna ham, oppsøkte fornærmede tiltalte i hans hjem en kort stund etter denne telefonsamtalen. Ifølge dem begge oppstod det da en voldsom krangel, som etter det tiltalte har forklart varte i om lag ti minutter. Ifølge tiltalte var han svært lei seg og opprørt over det han hadde fatt høre om fornærmedes utroskap. Da fornærmede ankom hans hjem i bil fattet han mistanke om at hun kunne være påvirket. I samråd med fornænnedes far (per telefon) besluttet han derfor å ta fra henne bilnøklene. Tiltalte gikk deretter inn i huset. Fornærmede fulgte etter ham.

Om det videre hendelsesforløpet har tiltalte og fornærmede langt på vei sammenfallende forklaringer. Mens hun fulgte etter tiltalte inn i huset sa fornærmede høylytt til tiltalte at den mannen hun hadde vært utro med var kjekkere og ti ganger bedre enn tiltalte. Ifølge tiltalte ble dette skreket til ham mens fornærmede stod svært nær ansiktet hans. Tiltalte har forklart fornærmede fremstod som manisk og oppjaget, og han følte at hun sa dette for å såre ham. Tiltalte og fornærmede beveget seg ut av huset igjen mens dette pågikk.

På et tidspunkt mistet tiltalte ifølge sin forklaring impulskontrollen, hvoretter han tok tak i jakken til fornærmede og tildelte henne et hardt slag med knyttet neve på høyre side av ansiktet. Fornærmede falt om på bakken. Ifølge tiltalte reiste hun seg etter ½ - 1 minutt og gikk inn i bilen sin.

Ikke kvelertak

Retten bemerker at fornærmede har forklart at tiltalte før slaget tok et grep om halsen hennes og heiste henne litt opp. Fornærmede var usikker på om han tok direkte på halsen eller om grepet ble festet i klærne, men hun var sikker på at det ikke var tale om et kvelertak. Tiltalte har bestridt at han festet noe grep rundt halsen; han tok tak i jakken til fornærmede og slo henne i ansiktet i så å si samme bevegelse. I likhet med det aktor anførte må tiltaltes forklaring på dette punkt, i lys av det strafferettslige tvilsprinsipp legges til grunn ved bevisbedømmelsen. Retten tilføyer at bevisene ikke gir grunnlag for å fastslå at slaget medførte bevisstløshet.
Retten legger etter dette til grunn som bevist utenfor rimelig tvil at tiltalte slo fornærmede en gang med knyttet neve på høyre side av ansiktet.

Et fryktelig slag

Slaget var hardt. Det er gjennom fremlagt dokumentasjon videre bevist utenfor enhver rimelig tvil at slaget påført fornærmede et brudd i høyre øyehulegulv som måtte behandles med bl. a. to kirurgiske inngrep. Det er følgelig hevet over tvil at det objektivt sett foreligger en kroppsskade, jf. straffeloven § 273. Bevisene etterlater ingen tvil om at tiltalte var klar over at han tildelte fornærmede et hardt slag med knyttet neve i ansiktet. Retten finner det også klart at tiltalte i det minste holdt det for mest sannsynlig at slaget ville føre til en skade av den art fornærmede ble påført, slik at hans forsett også dekker skadefølgen av volden.


Det gjenstående spørsmål er da hvorvidt kroppsskaden er grov, slik at forholdet rammes av straffeloven § 274. For at straffeloven § 274 skal komme til anvendelse må det foreligge en merskade ut over det som er nødvendig for å oppfylle
gjerningsinnholdet i § 273. Ved avgjørelsen skal det legges særlig vekt på konsekvensene av skadetilføyelsen. Det som her er sagt følger av Høyesteretts dom inntatt i HR·2019-632-U.

Fornærmede ble påført en bruddskade på øyehulens benvegg. I erklæring 9. januar 2018 fra en overlege i Vestre Viken HF er det uttalt at det ved operasjon høsten 2017 ble «funnet omfattende skjelettskade i øyehulen omfattende i stort sett hele gulvet i øyehulen». Ved operasjonen ble benveggen i øyehulen rekonstruert ved at det ble satt inn en plate av kunstmateriale (titan). Platen i orbitagulvet måtte justeres ved et nytt operativt inngrep 13.juni 2018. Retten har oppfattet det slik at rekonstruksjonen av benveggen ved innsettelse av titanplate er av varig art. Det er tale om en skade av permanent karakter. Det foreligger derfor en situasjon som i alle fall må anses å ligge nær opp til en «uhelbredelig skade eller lyte» .

Når en rekke momenter vurderes samlet (også en del konklusjoner som ikke er tatt med i dette referatet), er retten kommet til at tiltaltes voldsutøvelse medførte så kvalifisert alvorlige konsekvenser for fornærmedes helse at kroppsskaden må betraktes som grov.

Tiltalte blir også å domfelle for oppbevaring av narkotika og en teleskopbatong. I tillegg ble det tatt med et punkt som gjaldt uaktsom bilkjøring.

Pro et contra

Når det så gjelder straffutmålingen bemerker retten at forholdet i tiltalebeslutningen om voldsutøvelse her er helt dominerende. De øvrige straffbare forhold tiltalte domfelles for trer helt i bakgrunnen ved fastsettelsen av straffen.

Retten la i skjerpende retning noe vekt på at tiltalte også i 2014 ble dømt for vold.

Det foreligger flere formildende omstendigheter som skal tillegges vekt ved utmålingen av straffen. Tiltalte har fra første stund tilstått den voldsutøvelsen han nå dømmes for. At han på denne måten tar på seg skyld og ansvar overfor fornærmede, har særlig stor betydning i saker som denne hvor det var en tett relasjon mellom gjerningspersonen og den som ble utsatt for volden. Retten nevner her også at tiltalte umiddelbart etter voldshendelsen kjørte direkte til politiet og meldte seg. Retten er ikke i tvil om at han har vært og er oppriktig preget av sterk anger for misgjerningen.

Retten legger også til grunn at voldsutøvelsen ble utløst av at fornærmede i en situasjon hvor tiltalte nettopp var blitt kjent med at hun hadde hatt et seksuelt forhold til en annen mann og  gjentatte ganger fikk høre på en høylytt og pågående måte at den andre  mannen var mange ganger bedre enn ham. Tiltalte mistet impulskontrollen og slo så til fornærmede. Retten finner det ut fra det faktum som er lagt til grunn i punkt (I) foran rimelig klart at tiltalte handlet i berettiget harme, jf straffeloven § 80 bokstav e) jf. § 78 bokstav a). Dette er en formildende omstendighet, men har likevel begrenset vekt ved utmålingen av straffen fordi det foreligger et markant misforhold mellom fornærmedes krenkende ytringer og væremåte og den grove voldsutøvelsen som tiltalte deretter reagerte med.

Politisommel
Et ytterligere moment i formildende retning er at det nå er gått over 2 år siden det voldsutøvelsen fant sted. Ventetiden har utvilsomt medført betydelige belastninger for både tiltalte og fornærmede. Tiltalte har forklart at han i påvente av den rettssak han visste ville komme har satt livet sitt på vent bl. a. med hensyn til å gjøre forsøk på å komme tilbake til arbeidslivet. Aktor opplyste at saken har hatt en ren liggetid hos politiet på 5 - 6 måneder, og at det deretter har vært for svak fremdrift i saken i noen måneder våren 2019. Retten bemerker at den lange behandlingstiden må føre til et markert fradrag i straffen.

Det endte med

Samlet sett er retten blitt stående ved at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 120 dager. Telesopbatongen ble inndratt, men han fikk beholde førerkortet. Videre måtte han betale 8.519 i erstatning og kr 70.000 i oppreisningserstatning.