– Gjenåpningen av samfunnet har gitt høy fart i norsk økonomi. Den økonomiske krisen er nå i all hovedsak over, og store deler av næringslivet venter høy vekst fremover, skriver Finansdepartementet i en pressemelding hvor nøkkeltallene for neste års statsbudsjett presenteres.
Dermed legges det opp til å bruke mindre oljepenger neste år.
– Bruken av oljepenger i 2022 er anslått til 322,4 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Raskt fall i arbeidsledighet
Det tilsvarer 2,6 prosent av oljefondet ved inngangen til året, ned fra 3,6 prosent i år. Dermed er oljepengebruken innenfor den såkalte handlingsregelen på 3 prosent.
– Den registrerte arbeidsledigheten går raskt ned og er nesten tilbake på nivået fra før pandemien. Nedgangen går hurtigere enn det vi så for oss i revidert nasjonalbudsjett i mai. Samtidig vil det også i 2022 være noen ettervirkninger av pandemien. Den registrerte ledigheten anslås å gå ned fra 3,2 prosent i 2021 til 2,4 prosent i 2022, heter det i pressemeldingen.
For å gi lik tilgang til tall som kan være markedssensitive, legges bare noen nøkkeltall fram klokka 8. Resten av statsbudsjettet blir presentert klokka 10.
Overraskende
Reaksjonene på de første tallene er delte. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum hadde ikke trodd at regjeringen skulle kutte oljepengebruken så mye.
– De legger seg lavere på oljepengebruken enn det jeg hadde turt å håpe på, sier Dørum til NTB.
– Samtidig vet vi at oljefondet har vokst kraftig de siste årene. Så jeg har lyst til å se oljepengebruken opp mot samlede utgifter og samlet verdiskaping før jeg konkluderer på hvor stramt dette budsjettet reelt sett er.
Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB sier forslaget til statsbudsjett er overraskende stramt.
– Dette viser en avtroppende regjering som ønsker å markere at vi nå er tilbake til normalen igjen. Da skal også pengebruken tilbake til normalen, sier Haugland til NTB.
– Høyere oljepengebruk enn før krisen
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea er imidlertid ikke imponert over regjeringens innstramminger. Han viser til at oljepengebruken er høyere enn før koronakrisen.
– Det er lett å komme til den konklusjon at dette er stramt, fordi de bruker vesentlig mindre enn i 2021. Men du kan snu på det og si at vi kommer ut av krisen med et budsjettunderskudd som er 75 milliarder høyere enn før krisen, sier Olsen.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski mener at regjeringens anslag for økonomien kan være for optimistiske.
– Dersom regjeringens anslag står seg, og det ligger kraftige tiltak for å få folk i arbeid i budsjettet, så er det helt riktig å ta ned oljepengebruken. Den har vært veldig høy i krise, og det skal den være, men det har også vært høy oljepengebruk fra Høyre-regjeringen vi har hatt over tid. Derfor må oljepengebruken tas ned, sier Kaski til NTB.
Etterfølger ekspansive budsjetter
Regjeringen understreker også at selv om budsjettopplegget for 2022 isolert sett virker noe innstrammende, så trekker de svært ekspansive budsjettene i 2020 og 2021 fortsatt opp aktiviteten i norsk økonomi i 2022.
– Dessuten virker avvikling av aktivitetsbegrensende smitteverntiltak i seg selv veldig ekspansivt på økonomien. I tillegg gir den økte sparingen i husholdningene gjennom krisen nå utslag i høy etterspørsel etter varer og tjenester.
Nye anslag, som regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet, viser at samlet verdiskapning i Fastlands-Norge er ventet å øke med 3,8 prosent neste år, mot en ventet økning på 3,9 prosent i år.
