Partene i den sivile saken som Breivik har anlagt mot staten, hadde onsdag frist med å sende sine sluttinnlegg til Oslo tingrett.
Av regjeringsadvokatens argumentasjon går det fram at myndighetene ikke er enig i Breiviks framstilling om at hans soningsforhold bryter med menneskerettighetene.
8. januar starter rettssaken der Breivik for andre gang har saksøkt staten ved justisdepartementet for å ha brutt menneskerettighetene knyttet til soningen sin og forholdene i fengselet. Han mener at tolv års isolasjon er nok, og at det nå må gjøres noe for at han kan treffe eller kommunisere med andre mennesker.
– Det er rettskraftig avgjort at soningsforholdene fram til 2017 ikke var uforholdsmessig belastende for Breivik. Det er de heller ikke i dag, slår prosessfullmektig Andreas Hjetland hos Riksadvokaten fast.
-Lite mottakelig
I sluttinnlegget til retten skriver Hjetland videre at Breivik foreløpig har vist seg lite mottakelig for rehabiliterende arbeid.
– Det er altså vanskelig å se for seg hvilke større lettelser i soningsforholdene som er mulig og forsvarlig, går det fram av dokumentet til retten.
I to tidligere saker har Breivik møtt staten i retten. I 2016 og 2017 i en sivil sak om soningsforholdene og i 2021 om prøveløslatelse. På grunn av det spesielt høye sikkerhetsnivået rundt den forvaringsdømte 44-åringen har rettsprosessene blitt gjennomført i gymsalene i fengselet hvor han soner.
Også denne gang blir gymsalen i Ringerike fengsel brukt som rettssal mens søksmålet behandles.
Framtiden er ikke tema
– Vi forventer en god og ryddig gjennomføring av en sak som avholdes under spesielle rammer, men som på samme tid følger de reglene som gjelder for enhver annen sivil sak, sier Hjetland til NTB.
Breiviks prosessfullmektig under saken er advokat Øystein Storrvik. Til NTB tirsdag betegnet han den kommende rettssaken som prinsipiell og interessant. Storrvik mener rettssaken kan bli førende for hvilke forhold Breivik kan komme til å sone under fram til han dør.
– Det retten skal ta stilling til i denne saken, er om soningsforholdene fra 2017 og fram til i dag er i tråd med menneskerettighetene. Det er ikke tema i denne saken hvordan soningsforholdene vil utvikle seg i fremtiden, sier Hjetland.
Kontakt med pårørende
22. juli 2011 utløste Breivik bomben som raserte regjeringskvartalet i Oslo. Åtte personer ble drept her. Deretter kjørte han til Utøya der han drepte 69 personer på AUFs årlige sommerleir.
42 personer overlevde drapsforsøkene og skadene de ble påført denne dagen. Over 200 andre ble skadd i større eller mindre grad.
– Det har også vært dialog med Støttegruppen om de sidene av saken som særlig berører ofrene og de pårørende. Dette handler blant annet om hvorvidt deler av hovedforhandlingen skal strømmes eller ikke, sier Hjetland.
