tirsdag, 23 september 2025 15:11

Slik gjør politikerne strømprisen uforståelig

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(1 Stemme)
Slik gjør politikerne strømprisen uforståelig AI-generert illustrasjon

I flere tiår var strømregningen enkel: du betalte for det du brukte, ferdig med det. Kilowattimen kostet noen øre, og verken avgifter eller gebyrer kompliserte hverdagen. Så begynte politikerne å blande seg inn. Først med små avgifter, deretter med nye påslag, til slutt med en jungel av begreper som «nettleie», «energiledd» og «kapasitetsledd».

Elektrisitetsavgiften ble innført allerede i 1951 med en sats på bare 0,1 øre per kilowattime. Den var ment å finansiere utbygging av strømnettet til distriktene. I dag er den vokst til over 15 øre per kilowattime. På toppen av dette har mva kommet inn, sammen med stadig høyere nettleie.

Så kom Energiloven i 1990, som skulle liberalisere markedet. Forbrukerne fikk flere tilbydere å velge mellom, men regningen ble ikke lettere å forstå. Nettleien ble skilt ut som en egen post, og etter hvert ble den delt opp i fastledd, energiledd og fra 2022 ; kapasitetsledd. Nå straffes husholdninger ikke bare for hvor mye strøm de bruker, men også for når og hvordan de bruker den.

Resultatet er at dagens strømregning minner mer om en kode enn en enkel oversikt. Forbrukerne møter en regning der selve strømprisen bare er en liten del, mens resten er skjulte kostnader styrt av politiske vedtak. Politikerne snakker om å gi «prissignaler» som skal jevne ut forbruket, men i praksis gjør de regningen uforståelig for folk flest.

Det mest provoserende er at teknologien finnes til å gjøre dette enkelt. Med dagens digitale målere kunne leverandørene uten problemer beregne en totalpris pr kilowattime, der både strøm, nett og avgifter er bakt inn. I stedet velger man å holde systemet kunstig komplisert, et system som først og fremst gagner byråkrater og politikere, ikke vanlige strømbrukere.

Politikernes reformiver har gjort noe så enkelt som en kilowattime til en regnemaskin full av skjulte ledd. Når folk ikke lenger forstår regningen sin, er det på tide å stille spørsmål ved hvem systemet egentlig er til for. Forbrukerne fortjener én ting: en totalpris per kilowattime, uten politisk fiksfakseri.

 

Frank Tverran

Ansvarlig redaktør og skribent

Andre saker å lese

John Fredriksen fortsatt Norges rikeste – formuen økte med 63 milliarder

17-09-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

John Fredriksen fortsatt Norges rikeste – formuen økte med 63 milliarder

John Fredriksen (82) beholder plassen som Norges rikeste på Kapitals årlige liste. Formuen hans anslås til 325 milliarder kroner – 63 milliarder mer enn i fjor.

Les mer i RingeriksAvisa

Ap vil ha strengere regulering av datasentre

17-09-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Ap vil ha strengere regulering av datasentre

Arbeiderpartiet varsler strengere regulering av datasenterindustrien i Norge, som i år trolig vil forbruke over 3,3 TWh strøm – en dobling siden 2023.

Les mer i RingeriksAvisa

Minde & Minde AS slettet

16-09-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Minde & Minde AS slettet

Etter en kort behandling av konkursboet til selskapet Minde & Minde AS, har bobehandlingen blitt avsluttet fordi det ikke finnes midler i boet som kan dekke fortsatt konkursbehandling. Selskapet blir...

Les mer i RingeriksAvisa

SSB: Venter fire rentekutt innen 2028

15-09-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

SSB: Venter fire rentekutt innen 2028

Statistisk sentralbyrå spår én renteheving i høst, med en fortsatt høy rente utover i neste år. Deretter skal den kuttes fire ganger innen utgangen av 2028.

Les mer i RingeriksAvisa