onsdag, 08 januar 2025 13:16

Trettende dag jul: Opprinnelse og tradisjoner i Norge

Trettende dag jul: Opprinnelse og tradisjoner i Norge Illustrasjon: ChatGPT/Dall-E

Trettende dag jul, eller Epifani som dagen kalles i mange kristne tradisjoner, markeres den 6. januar. Dette er dagen da mange kristne feirer at de hellige tre konger kom fram til Betlehem og hilste det nyfødte Jesusbarnet. I Norge har denne dagen historiske, religiøse og folkloristiske dimensjoner, og dens betydning har variert gjennom tidene.

Historisk og religiøs bakgrunn

Trettende dag jul er en av de eldste kristne høytidene, og den ble feiret allerede på 200-tallet i den kristne kirken. Opprinnelig var dette en av de viktigste dagene i kirkeåret, med vekt på Jesu åpenbaring som Guds sønn, ikke bare for jødene, men for hele verden. Denne universelle dimensjonen ble symbolisert ved de hellige tre konger, som tradisjonelt representerte ulike verdensdeler.

I den katolske og ortodokse kirken har Epifani stor betydning, men også i den lutherske tradisjonen ble dagen tidligere markert med gudstjenester og spesielle ritualer. Med reformasjonen i Norge ble mange av de opprinnelige skikkene tonet ned, men dagen forble en helligdag fram til kalenderreformen i 1770, da den mistet sin status som offentlig fridag.

Folkelige tradisjoner og primstaven

Trettende dag jul har også en plass i norsk folketradisjon. På primstaven er dagen ofte merket med en krone eller en stjerne, som symboliserer de hellige tre konger og Betlehemsstjernen som ledet dem til krybben. Andre steder kan dagen være merket med en kalk, som viser til Jesu åpenbaring.

Folketroen knyttet mange ritualer og varsler til Trettende dag jul. Det var vanlig å avslutte julefeiringen denne dagen med fest og gjestebud. I noen områder markerte den begynnelsen på "tjuendedagsknut"-perioden, der julepynten skulle tas ned innen den 13. januar. Mange steder trodde man at husets lykke i det kommende året ble bestemt av hvordan Trettende dag jul ble feiret.

Moderne feiring

I dagens Norge er Trettende dag jul for mange en lite markert dag. Den har mistet mye av sin opprinnelige religiøse og folkloristiske betydning, men for noen fungerer den fortsatt som en markering av slutten på julen. I enkelte kristne menigheter holdes det fortsatt gudstjenester, og i barnehager og skoler kan det være aktiviteter som tar opp historien om de hellige tre konger.

Internasjonalt har Epifani en sterkere posisjon, spesielt i katolske og ortodokse land. I Spania feires for eksempel "El Día de los Reyes" (De hellige tre kongers dag) med opptog og gaveutdeling, mens i Italia kommer "La Befana", en gammel dame som bringer gaver til barna.

 

Trettende dag jul er en dag med dype historiske og religiøse røtter, men dens betydning i Norge har bleknet over tid. Likevel er den en viktig påminnelse om de rike tradisjonene og symbolene som har formet norsk kultur og tro gjennom århundrene. For de som ønsker å utforske denne dagen, kan det å dykke ned i primstaven og de gamle skikkene gi et verdifullt innblikk i vår felles historie.

Andre saker å lese

Anders Jacobsen vant rettsstrid mot fotballprofiler

20-08-2025 Nyheter NTB - avatar NTB

Anders Jacobsen vant rettsstrid mot fotballprofiler

Den tidligere skihopperen Anders Jacobsen går seirende ut av den langvarige millionkonflikten med Just Padel Group. Høyesterett har avvist anken i saken.

Les mer i RingeriksAvisa

Eneste i landet: Ringerike vgs har et unikt tilbud

20-08-2025 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Eneste i landet: Ringerike vgs har et unikt tilbud

Ringerike videregående skole lanserer til høstens skolestart et helt nytt og banebrytende undervisningstilbud i kildekunnskap, noe som skal være unikt i Norge. Skolens nye prosjekt, kalt «Kildeknappen», skal sikre at...

Les mer i RingeriksAvisa

Rekordstart på Folkehøyskoleuka 2025: Et nasjonalt kompetanseløft i Hønefoss

20-08-2025 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Rekordstart på Folkehøyskoleuka 2025: Et nasjonalt kompetanseløft i Hønefoss

I et år der mange folkehøgskoler opplever rekrutteringsutfordringer, har Ringerike folkehøgskole i Hønefoss klart det motsatte: rekordstor pågang. I idylliske omgivelser like utenfor byen har skolen åpnet dørene for en...

Les mer i RingeriksAvisa

Trump: – Mulig Putin ikke ønsker seg noen avtale om Ukraina

19-08-2025 Politikk NTB - avatar NTB

Trump: – Mulig Putin ikke ønsker seg noen avtale om Ukraina

Donald Trump er ikke sikker på om Vladimir Putin ønsker seg noen fredsavtale med Ukraina, men håper den russiske presidenten vil oppføre seg pent.

Les mer i RingeriksAvisa