– Vi er glade for at flere velger folkehøyskole. Økningen i elevtallene viser at folkehøyskole fortsatt er et populært valg, sier informasjonsleder Andreas Melberg ved Folkehøgskolene i en pressemelding.
Per 15. februar har folkehøyskolene omtrent 6200 elever, og foreløpig er det flest jenter som har takket ja til plass. De mest populære linjene er friluftsliv og idrett, samt musikk, scene og teater. Ifølge Folkehøyskolekontoret er det flest unge fra Oslo og Akershus som har sikret seg plass.
Folkehøyskolene har rullerende opptak, og det kommer hundrevis av søknader hver uke. Det er fortsatt mulig å søke, og skolene tar inn elever helt fram til august.
Ikke for alle: Høy pris kan være en terskel
Selv om interessen for folkehøyskole øker, er det langt fra gratis å ta et slikt skoleår. For skoleåret 2024/2025 koster det i snitt 13 898 kroner per måned for en elev som bor på skolens internat. Totalt utgjør dette 138 980 kroner for et fullt skoleår.
Prisen varierer avhengig av skole og linje, der spesielt studieturer og utstyr kan gi store utslag. Noen skoler har også tilleggskostnader for valgfag eller frivillige reiser. I tillegg må elevene ofte betale et administrasjonsgebyr på rundt 2500 kroner ved opptak.
For mange familier er dette en betydelig økonomisk byrde. Et skoleår på folkehøyskole koster ofte mer enn et år på universitet eller høyskole, der studentene kan benytte seg av billigere boutgifter og lavere studieavgifter.
Lån og stipend: En løsning for noen
For å lette på den økonomiske byrden kan elever søke om lån og stipend fra Lånekassen. For skoleåret 2024/2025 er det mulig å få inntil 137 900 kroner i studiestøtte.
Fordelingen av dette beløpet er som følger:
- 60% (82 740 kroner) er lån som må betales tilbake.
- 40% (55 160 kroner) kan bli omgjort til stipend dersom eleven fullfører skoleåret og har mindre enn 10% udokumentert fravær.
Utbetalingen skjer månedlig over 10 måneder, med større utbetalinger i august og januar. Rentene begynner å løpe først etter at eleven er ferdig på skolen.
Likevel dekker ikke støtten hele skolekostnaden, og mange elever må enten få økonomisk hjelp hjemmefra eller jobbe i forkant for å spare opp penger. En annen utfordring er at lån til folkehøyskole blir en del av det totale studielånet, som kan gi høyere gjeldsbelastning senere i livet.
Valg for de privilegerte?
Selv om folkehøyskole er en unik opplevelse og kan gi verdifull personlig utvikling, er det ikke alle som har råd til det. For noen familier er en slik årlig utgift umulig å bære, selv med låne- og stipendmuligheter. Dette reiser spørsmål om hvor inkluderende folkehøyskole egentlig er.
Er det i ferd med å bli et tilbud for de med god økonomi, mens de med svakere økonomisk bakgrunn tvinges til å velge bort et slikt år? Selv om finansieringsordninger finnes, vil mange sitte igjen med en betydelig gjeld etterpå – noe som kan gjøre folkehøyskole mindre tilgjengelig for alle.
Samtidig er det verdt å nevne at noen elever velger rimeligere linjer eller skoler med lavere kostnader for å gjøre folkehøyskole mer overkommelig. Det finnes også stipendmuligheter fra ulike organisasjoner, men disse dekker sjelden hele kostnaden.
For de som kan ta seg råd til det, gir folkehøyskole en unik mulighet til å utvikle seg faglig og sosialt. Men for mange andre forblir det et urealistisk ønske, heller enn et reelt alternativ.