- Vi i Bane NOR har stor forståelse for at grunneiere opplever at det er mye å forholde seg til for tiden. Forventningene til fremdriften i prosjektet har vært høye og derfor har vi satt i gang flere prosesser samtidig, sier leder for planprosesser og samfunnskontakt, Knut Sørgaard hos Bane NOR.
Hva slags undersøkelser pågår nå?
- Det er hovedsakelig to typer undersøkelser vi er i gang med; arkeologiske undersøkelser og grunnundersøkelser.
Kontakter dere grunneierne?
- Alle som blir direkte berørt av grunnundersøkelser eller arkeologiske undersøkelser blir kontaktet av oss. Vi inngår deretter avtaler med hver enkelt grunneier, basert på hva som skal gjøres på hvert enkelt sted.
Hva skjer om dere finner kulturminner?
- Arkeologiske undersøkelser blir gjort for å kartlegge forekomster av kulturminner i området, og er noe Bane NOR er pålagt å gjennomføre. Funnene kan gi viktig informasjon om hvordan området har blitt brukt tidligere. De informasjonen kan bidra til å bekrefte antagelser vi har om området eller gi ny kunnskap om norsk historie. Hvis arkeologene finner spor etter forhistorisk aktivitet skal det dokumenteres og tas vare på for framtiden.
(Saken fortsetter lenger nede)
Utgravninger ved Gamleveien (Foto: Fototeket/Rasmus Lindberg)
Hvordan skjer undersøkelsene?
- Arkeologene bruker ulike registreringsmetoder som georadar, prøvestikking, overflateregistrering eller sjakting. Sjakting betyr at man bruker gravemaskin for å fjerne dyrkingslaget. Metodene benyttes ulikt, avhengig av hva en forventer å finne
Hvor lenge vil disse undersøkelsene pågå?
- Arkeologene startet arbeidet i april i fjor og skal etter planen fortsette ut denne feltsesongen. Bane NOR kommer til å ta kontakt med flere grunneiere for å komme i mål med ytterligere undersøkelser, før frosten setter seg i bakken. Vi håper derfor å få inngått flere avtaler med grunneiere snart. Om det er behov for ytterligere undersøkelser også neste år vil tiden vise.
(Saken fortsetter lenger nede)
Dyrkningslagene er bevis for tidlig landbruk (Foto: Rasmus Lindberg)
Dere gjør også andre undersøkelser i området?
- Grunnundersøkelser blir gjennomført for å kartlegge fordelingen av jordtyper og bergarter og for å avdekke eventuelle utfordrende områder. Før vi bygger vei og bane må vi kjenne grunnforholdene godt, slik at vi eventuelt kan justere traseen noe, basert på svarene vi får. Noen steder står måleinstrumentene på samme sted over lang tid for å sikre informasjon om sesongvariasjoner.
Hvorfor undersøker dere utenfor traseene?
- Vi borrer i et mye større område enn der traseen skal gå. Det er for å sikre stabilitet i hele området som kan bli påvirket av vei og jernbanetiltaket. Vi kartlegger også adkomstveier og andre områder vi trenger i anleggsfasen.
Spesielt på strekningen mellom Sandvika og Sundvollen borres det mye i fjell for å kartlegge forholdene der traseen skal gå. Noen steder borres det opptil 400 meter ned. Det er en tidkrevende prosess, og derfor må maskinene stå på samme sted i en måned eller to.
Vi har også sett dykkere i fjorden?
- Dykkingen som for tiden pågår i Tyrifjorden er forarbeider til grunnundersøkelsene i fjorden. Før man foretar selve grunnundersøkelsene skal dykkerne kartlegge rør og ledninger for å unngå å treffe noe av dette senere. Dette arbeidet startet etter påske og skal være ferdig i løpet av mai.
(Saken fortsetter lenger nede)
Petter Sørensen i Buskerud Dykkerservice på jobb i Tyrifjorden (Foto: Rasmus Lindberg)
Når begynner grunnundersøkelsen av Tyrifjorden?
- Arbeidet med selve grunnundersøkelsene fra båt har så vidt startet, og vil pågå utover høsten. Undersøkelsene i Kroksund er for å kartlegge grunnen i området hvor det er planlagt broer og fyllinger. Også her vil vi undersøke et større område enn det selve jernbanetiltaket skulle tilsi.
- I tillegg til alt dette tar vi miljøprøver for å undersøke om det er giftstoffer i grunnen fra tidligere deponier og fyllinger, avslutter Knut Sørgaard.
Eskil Ulriksen Malin og Svein Henriksen har full kontroll (Foto: Rasmus Lindberg)
Med drone er det lett å se kabler på grunt vann (Foto: Fototeket/Rasmus Lindberg)