2018 er Musikkorpsenes år. Året markerer at det er 100 år siden Norges Musikkorpsforbund ble stiftet, og at det er 200 år siden ordningen med militærkorps ble opprettet.

De aller første korpsene vi kjenner til, er janitsjarkorpsene på 1300-tallet. Disse korpsene besto av osmanske hærfolk i Tyrkia, kalt janitsjarer. Dette var eliteinfanterisoldater som marsjerte til treblåsere, messingblåsere og slagverk.

Det var ikke før tidlig på 1800-tallet militærmusikken kom til Norge. Sivile musikkorps etablerte seg i Norge noe senere, samtidig som industrialiseringen skjøt fart mellom 1870 og 1880. På den tiden fungerte musikken som et fritidstilbud til arbeidere, ifølge Helge Haukås, universitetslektor ved Griegakademiet ved Universitetet i Bergen (UiB).

Skolekorps

Mot slutten av 1800-tallet ble det også etablert guttekorps, tilknyttet trossamfunn som ønsket musikk på sine møter. I 1901 ble guttekorpsene knyttet opp mot skoler. Det var musikkhandler og forelegger William Farre som sto bak det første guttekorpset, som ble stiftet på Møllergata skole i Oslo.

– Skolekorpsene i Norge er unike. Norges Musikkorps Forbund hadde et slagord for en del år siden som lød: «Hver skole sitt korps». Korpset ble skolens ansikt utad, forteller Karl Ole Midtbø, generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund (NMF).

Og det er denne tankgangen med «hver skole sitt korps», samt Farres turné med guttemusikanter rundt omkring i landet, som har spredd ideen med skolekorps til hele Norge.

– Korpsmusikk i skolen kom som et resultat av en større bevissthet omkring at ja, skole var viktig, men det var også fritidstilbud og oppvekstmiljø, sier Midtbø.

Videre forteller generalsekretæren at musikkorpsene har vært med å demokratisere musikkopplæringen for barn og unge. Først i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, da korpsene var viktige i nasjonsbyggingen. Deretter i forbindelse med skolekorpsenes tilknytning til 17. mai, en dag korpsene på en måte «eier», ifølge Midtbø.

– I dag er musikkorps landets største kulturaktivitet, og bare noen særforbund innen idrett er større, som blant annet fotball, håndball og ski, sier han.

Statistikk fra de siste årene viser at musikkorps vokser mange steder, men at gullalderen antallsmessig var på 70-tallet.

– På 1970-tallet skjedde det et oppsving innen brassband, altså musikkorps bestående av messingblåseinstrumenter og slagverksinstrumenter. Dette fant sted på Vestlandet, særlig i bygdene omkring Bergen, forteller Haukås.

Korpsets særpreg

Lenge var musikkorps bare for gutter. Det var først i 1956 at også jenter fikk lov å delta.

– Det jeg vet, er at leger lenge frarådet jenter å spille blåseinstrumenter av medisinske grunner. De mente blant annet at det var skadelig for lungene, forteller Helge Haukås, som viser til samfunnets tradisjonelle kjønnsroller som den egentlige årsaken.

I dag deltar både kvinner og menn i alle aldre i musikkorps. Skolekorps har musikanter fra sju til 19 år, mens voksenkorpsene består av musikanter fra 19 år og oppover. I disse korpsene finner man også yngre musikanter, som ofte spiller i skolekorps ved siden av.

– Samspill mellom flere generasjoner utgjør korpsets særpreg. Og rekrutteringen er bra. Men det kan være en utfordring å holde på musikantene i et samfunn hvor fritidsinteresser shoppes og det å lære å spille er et langt lerret å bleke, forteller Midtbø.

Siden 1970-tallet har musikkorpsene utviklet seg mye, særlig kvalitetsmessig.

– Med studietilbud for korpsdirigenter ved utdanningsinstitusjoner som blant annet Norges musikkhøgskole (NMH), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Stavanger (UiS), har kompetansen både bedret og endret seg, forteller Haukås.

Høyere kvalitet

Tidligere var det både amatører og profesjonelle musikere som dirigerte korps rundt omkring. Ifølge Haukås ble svært mange korps også dirigert av lokale personer med litt musikalsk innsikt, for eksempel skolens lærere eller i noen tilfeller til og med skolens vaktmester.

– Kvalitetsbevisstheten har gjort at noen av korpsene har hevdet seg i konkurranser både i inn- og utland. Dette har uten tvil hatt ringvirkninger. Tankegangen om at når noen kan, kan sikkert andre også, har spredd seg, sier Haukås.

For universitetslektor Haukås har korps betydd mye gjennom livet. Selv mener han musikkorps har hatt og fortsatt har en stor betydning for Norge.

– Dette til tross for at korps som samfunn- og kulturpilar har vanskelig for å nå fram til «folk flest». Noen ganger føler jeg at jeg holder på med noe sært og marginalt, selv om korps egentlig dreier seg om å få barn og unge til å oppleve mestring, samspill og sosial og musikalsk harmoni, forteller Haukås, og legger til at korps ofte har høy status i lokalmiljøer i hele landet. Han forteller også at flere norske korps nyter stor og positiv oppmerksomhet i utenlandske korpsmiljøer.

1700 korps

I dag finnes det omkring 1700 musikkorps i Norge, som trolig er det landet i verden med flest aktive korpsmusikere. Og årsaken til at musikkorps er blitt så stort i Norge, mener Midtbø delvis kan være Norges Musikkorps Forbund (NMF).

– Når vi sammenligner oss med andre land, er det én ting som går igjen: Norge er det landet med desidert sterkest organisasjon, forteller Midtbø.

Forbundet ble etablert på Stabekk i 1918 med formålet «å vekke den musikalske sans og interesse». Ettersom årene har gått, er blitt utviklet kursvirksomhet og sommerskoler, i tillegg til at NMF har vært aktive i forbindelse med å lovfeste den kommunale musikkskolen, som i dag er kulturskolen. Fra å være en organisasjon med bare frivillige har NMF i dag rundt 45 ansatte.

Musikkorpsenes år 2018 er til sammen blitt tildelt ti millioner kroner – fem millioner fra spillemidlene i 2016 og fem millioner fra regjeringen i 2017.