Få, om noen, har utfordret, forarget og provosert gode borgere mer enn Tor Erling Staff. For de utstøtte og moralsk fordømte var han en kompromissløs talsmann.
Over flere tiår var Tor Erling Staff tydelig til stede i den norske offentligheten som en av landets aller fremste forsvarsadvokater og en markant samfunnsdebattant. Den antiautoritære forsvarsadvokaten viste stort engasjement for de aller mest utsatte og utskjelte.
Tor Erling Staff vokste opp på St. Hanshaugen i Oslo. Grosserersønnen tok juridisk embetseksamen i 1958 og fikk rett til å prosedere i Høyesterett i 1967. Han var fast forsvarer ved Oslo tingrett fra 1967–2003.
Tor Erling Staff etterlater seg to sønner fra sitt ekteskap med Hilde Børresen. 72 år gammel inngikk han sommeren 2005 partnerskap med en mann. Staff døde søndag og ble 85 år gammel.
Opprører
I over 50 år var han en urostifter og opprører, som ble tatt til inntekt for både reaksjonære og radikale. Tor Erling Staff var vanskelig å sette i bås og enda vanskeligere å ordbinde. Han ble elsket av mediene og ofte benyttet som en av flere «rikssynsere» som hadde sterke meninger om det meste.
I 1994 og 1995 var han sammen med Per Ståle Lønning programleder i debattprogrammet «Lønning og Staff» på TV 2. Konseptet er senere karakterisert som «hold-kjeft-tv», og flere politikere nektet å stille opp. Tor Erling Staff forlot programlederrollen etter noen måneder, fordi han mente debattprogrammet var blitt for borgerlig og anstendig.
Djevelens advokat
I flere portrettintervjuer brukte han benevnelsen «djevelens advokat» om seg selv. Det var denne hjelpen nynazister, pedofile, drapsmenn, voldsmenn og pornografer trengte.
– Jeg tok disse sakene fordi de trengte en forsvarer. De trengte meg! De var fordømt. Og preget av det. Dem vi forakter og ser ned på. Dem ingen forstår og ingen vil bistå. Overfor dem fikk jeg anledning til å utfolde meg. Det er de mest takknemlige sakene jeg har hatt, sa den 81 år gamle Tor Erling Staff i et intervju med Aftenposten i 2014.
Tabuemner
I offentligheten kom Staff med en rekke utspill som provoserte og skapte debatt. Han gikk inn for aktiv dødshjelp, ville legalisere narkotika, innføre offentlige bordeller og ønsket å fjerne den seksuelle lavalder.
I forsvaret av bordeller fortalte han om sine egne erfaringer som horekunde. I selvbiografien han skrev sammen med Håvard Rem i 2005 sjokkerte han nok en gang med å fortelle om de gangene han som barn ble plukket opp på gaten av voksne menn. Det startet da han var 12 år.
– Definisjonsmessig skulle jeg da være et offer. Men jeg synes bare det var jævla fint. Utbytterikt og lærerikt, forteller han i boken.
Offerindustri
Han nektet selv å ta offerrollen, og unte den heller ikke til sine klienter. De burde frigjøre seg fra «offerindustrien» – bistandsadvokater, sosiologer, psykologer og feminister – argumenterte Staff.
Biograf Håvard Rem tolket Staff på denne måten:
– Ved å frigjøre seg fra offertenkningen kan mennesker som har opplevd seksuelle overgrep, reise seg lettere. Ved å redusere skammen – han mener jo at det er skamfølelsen som skaper skadene – så reduserer man skadene. Og dermed kan man også redusere straffen for overgriperen, uttalte Rem.