Statskog har utstyrt sine operatører med nettbrett. Inne i skogsmaskinen har operatøren fullt oppdaterte kart over hva som skal hogges, og hvor. Informasjonen kommer via en egenutviklet app for formålet.
– På skjermen er informasjon om hvor og hvor mye hogstmoden skog som skal tas, men også hva som ikke skal tas. Vernede områder og nøkkelbiotoper er tegnet inn i kartene. Det samme er artsmangfold og kulturminner som skal ivaretas, sier Kjell Anders Vikan, plansjef for skog i Statskog.
Gravhauger, hustufter, fangstgroper og Finnskogleden er eksempler på kulturminner som skogsmaskinen skal styre unna. Systemet registrerer også livsløpstrær, som skal bli stående livet ut.
– Jeg er imponert over hvor nøyaktig GPS-en er. Min maskin er en blå prikk på kartet. Der jeg har vært vises som en rød strek. Statskog ser det samme fra kontoret, sier maskinfører Ronald Brennbakk.
– I vanskelig terreng kan jeg ta med brettet ut og gå opp ruta jeg skal hugge og så kjøre etter streken. Det er også en fordel når vi jobber nattskift, sier han.
Kapper på 1-2-3
Det begynner å bli noen tiår siden tømmerhogsten ble utført av arbeidslag med øks, svans, barkespade og hest. I dagens skogsdrift består et team av to-tre personer som betjener en skogsmaskin og en lastbærer, doningen som plukker opp det tilkappete tømmeret og frakter det til tømmerbilen.
Skogsmaskinene er avansert maskineri på seks hjul.
– Den kvister og kapper et tre på 10-15 sekunder, sier Brennbakk, som fører en maskin til nærmere fire millioner kroner.
Hvor store deler treet som kappes i, avhenger av om virket skal bli plank eller papir.
– Å drive skog er langsiktig arbeid. Det tar 80-120 år fra et grantre plantes til det hugges. Statskog har fått utviklet flere GIS-verktøy (geografiske informasjonssystemer) de siste årene for å sikre at vi tar de riktige beslutningene i skogen på kort og lang sikt, sier han.
Det er særlig to verktøy som jobber fram hva som vises på nettbrettet i skogsmaskinen, begge utviklet for Statskog. Geoskog er et avansert dataprogram som viser skogen på gitte tidspunkter fram i tid ved gitte innslag av planting og hogst. Tilstanden på skogen vises også. Programmet brukes også nå av mange av de største aktørene innen skogbruksplanlegging i Norge.
Verdifullt er også verktøyet som viser tilgjengelighet. Fra en digital terrengmodell og andre eksterne kartdata, genereres en vei i terrenget der tømmeret kan fraktes ut.
Miljøredskap
All skogsdrift i Norge skal følge Norsk Skogstandard for bærekraftig skogbruk, som blant annet beskriver hvordan det biologiske mangfoldet skal ivaretas.
I klimasammenheng får skogsdrift og fotosyntesen for lite oppmerksomhet, mener Statskog. Skog som vokser, binder CO2.
– Aktivt skogbruk er viktig for CO2-regnskapet. Voksende skog binder mer enn gammel skog. Når skogen blir gammel nok, gir den fra seg mer CO2 enn den binder. I nedbrytingsfasen av gamle trær frigjøres CO2 og metan, sier Kjell Anders Vikan.
Med dataverktøyet som simulerer skogsvekst, vet Statskog hvor mye CO2 dagens skogsplanting vil binde om for eksempel femti år.