– Det er jo ikke bra at såpass mange menn ikke vet når dagen er, men det gir meg bare inspirasjon til å løfte likestillingssaken og til å kjempe videre. Jeg mener vi må få menn om bord i likestillingskampen, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til NTB.
Store kjønnsforskjeller
En ny undersøkelse, foretatt av Respons Analyse, viser at oppslutningen rundt kvinnedagen er høy. 68 prosent av respondentene mener vi trenger en kvinnedag. Men det er store kjønnsforskjeller.
57 prosent av menn synes vi fortsatt trenger kvinnedagen, 28 prosent synes vi ikke gjør det, mens 15 prosent vet ikke. Blant kvinner mener 79 prosent at vi trenger kvinnedagen, mens 9 prosent synes vi ikke trenger den. 1.201 personer ble spurt.
Likestillingsministeren mener det er viktig også å løfte menns problemer for å inkludere dem i likestillingskampen. Hun er opptatt av at den ikke skal være kvinnenes kamp mot menn.
– Av den grunn jobber vi også med å sette ned et mannsutvalg for å se på menns utfordringer. Vi får løftet kampen hvis vi anerkjenner at også menn har likestillingsutfordringer, sier Trettebergstuen.
Mindre fornøyd
Også Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har kommet med en undersøkelse i forbindelse med kvinnedagen, der de måler hvor fornøyde folk er med myndighetenes likestillingsarbeid.
På spørsmål om hvor godt myndighetene ivaretar likestilling mellom kvinner og menn på en skala fra 0-100, gir menn i gjennomsnitt 71 poeng, mens kvinner gir 61.
Det gir et snitt på 66 for 2021, som er 8 poeng lavere enn for rekordåret 2013. Det overrasker ikke Trettebergstuen.
– Vi har hatt åtte år med Høyre-regjering som har tonet ned likestillingsfanen, og ikke gjort stort. Vi har åtte tapte år i likestillinga, som vi har planer for å ta igjen, sier hun.
Viktige likestillingssaker
Høyre-leder Erna Solberg, som var statsminister mellom 2013 og 2021, tror ikke statistikken er noen dom over likestillingsarbeidet hennes regjering gjorde.
– Jeg tror at en del av likestillingstiltakene vi har gjort har vært veldig viktige, sier Solberg til NTB.
– Det mest dramatiske vi gjorde var tredeling av fødselspermisjonen som mange kvinner var uenige i, ettersom de mente de fikk mindre tid med barna sine. Det er en likestillingssak, som mange kvinner vil si er en dårlig kvinnesak, sier Solberg.
Hun legger til at hennes regjering var svært opptatt av tiltak som kan ha virket smalere i norsk forstand.
– Jeg mener at kampen for at innvandrerkvinner får jobb og norskopplæring er viktig, og at sosial kontroll er et viktig likestillingsproblem, men det er kanskje ikke saker alle er like opptatt av, sier Solberg.