Mesteren på Helgelandsmoen

Der møter vi en svært opptatt Gunhild Nørsterud i full sving med bunader som skal være ferdige til nasjonaldagen den 17. mai.

En av kundene hennes er Sigbjørn, som ikke stresser med 17.mai, men som skal ha bunaden sin klar til eksamensfest i Trondheim den 9.juni.

Gunhild kan fortelle om en 30 år lang reise gjennom sømmens verden. Etter 40 år i Valdres og etter at barna hadde forlatt redet, følte hun at det var på tide med luftforandring. At det ble Sundvollen, kom av at hennes søster bodde der. Så for to år siden kunne hun titulere seg som holeværing.

At hun etablerte seg på Helgelandsmoen, var helt tilfeldig. På et kurs i fjor fortalte en av kursdeltakerne at lokalet ved siden av han var ledig, så nå er det to bunadsskreddere vegg i vegg.

I tillegg til å sy nye bunader, har hun også stasplaggene for utleie som til konfirmasjoner og folkedans. I tillegg til noen personer som produserer sokker og broderier, har hun en ansatt. Alle disse jobber hjemme.

Å sy klær har vært en del av Gunhilds oppvekst. Moren sydde klær og selv sydde hun sine egne barns klær. I begynnelsen av 90-tallet tok Gunhild mesterbrev i kjole- og draktsømfaget og kan følgelig titulere seg mester.

Den ekte, håndsydde bunaden, har i dag fått stor konkurranse fra utenlandske produsenter og alternative festplagg. Gunhild er derfor litt bekymret for at interessen for den tradisjonelle bunaden skal avta. Hennes største ønske er allikevel at det skulle dukke opp en ung lærling som kan føre tradisjonen videre til neste generasjon.

EKSAMENSFIN. Her gjelder det å være forsiktig med knappenålene (Foto: Rasmus Lindberg)