Oppdatert 23.09.2017

16 sinnssyke i Hønefoss

Nå er rapportene fra folketellingen i 1930 lagt ut på web. Folketellingen i 1930 satte spesielt fokus på befolkningens inntekt og formue. Det var store forskjeller mellom inntektene i bygd og by, og gifte kvinner ble holdt utenfor da ”disse som oftest ikke er særskilt lignet”.

 Folketellingen i 1930 var den fjortende i rekken siden den første fullstendige tellingen i 1769. I tillegg til befolkningens aldersmessige og kjønnsmessige sammensetning, ble det i denne tellingen fokusert spesielt på befolkningens formue og inntekt. Antall samer, åndssvake, barn per ekteskap, tjenere, reverøktere og personer per leilighet ble også registrert. Alle publikasjonene fra 1930-tellingen er tilgjengelig elektronisk.

 

Aksjeinntekter ble en del av inntektstatistikken
Før folketellingen 1930 var det bare en gang tidligere, i 1910, hentet inn opplysninger om den norske befolkningens formue og inntekt. I 1920-tellingen bestemte man å ikke innhente denne typen opplysninger, blant annet fordi man ikke hadde anledning til å ta med aksjeformue og aksjeinntekter. Etter at det ble bestemt at aksjeutbytte skulle skattlegges, var det enklere å lage inntektsstatstikk.

 

Hvordan omregne fisk til inntekt?
Det var imidlertid store utfordringer knyttet til innhenting av data. Ligningsvesenet var mange steder meget sparsomt utstyrt. Et av flere vanskelige spørsmål var hvordan man skulle fastsette inntekt når denne kom i form av naturalia som fisk, korn eller kjøtt, noe som var ganske vanlig for eksempelvis fiskere, bønder og hustjenere. Et annet problem var at man måtte regne med at betydelige inntekts- og formuesbeløp ble holdt utenfor, fordi ”skattyderne, ialfall de fleste av dem, gjør hvad de kan for å bli lignet lavest mulig, særlig med den høide skattene har nådd”. Gifte kvinner ble holdt utenfor, ”da disse som oftest ikke er særskilt lignet”.

Både i bygdene og i byene var gjennomsnittsinntekten for menn nesten dobbelt så høy som de ugifte kvinnenes inntekt. De endelige resultatene viste at gjennomsnittsinntekten for menn var 2310 kroner for menn og 1316 kroner for kvinner.

 

Vil Norge avfolkes?
En av de ti folketellingspublikasjonene fra 1930-tellingen handler om barnetallet i norske ekteskap. Fruktbarhetsundersøkelser, som ble gjennomført første gang i forbindelse med boligtellingen i 1920, ble sett på som spesielt interessant i mellomkrigstiden, fordi den kunne gi viktig kunnskap om den fremtidige befolkningsutviklingen. Fra 1900 hadde fødselshyppigheten sunket og folk var oppriktig bekymret for at nasjonen på sikt ville avfolkes. Enkelte var også bekymret for at over- og middelklassen satte for få barn til verden, mens arbeiderklassen fikk for mange barn. I 1930 måtte alle gifte kvinner derfor svare på ”Hvilket år blev De gift” og ”Hvor mange barn er født i dette ekteskap?”. 1930-tellingen viste en generell nedgang i barnetallene både i bygd og by. Mens fabrikkarbeidere eksempelvis oppga å ha 6,07 barn i gjennomsnitt i 1920-tellingen, var tilsvarende tall i 1930-tellingen 4,89.

 

Forskjell på gårdbruker og småbruker
Folketellingen kartla også befolkningens yrker. Siden forrige kartlegging i 1920, hadde nye yrker vokst frem og yrker som tidligere hadde vært viktige, men som ikke var det lenger, forsvant. I forbindelse med 1930-tellingen ble det blant annet spesifisert en egen gruppe for reverøktere, en egen gruppe for sjøfolk som drev med hvalfangst og en egen gruppe for de som arbeidet i automobil- og sykkelindustrien. Av andre viktige endringer i 1930-tellingen kan nevnes at ”Husarbeide hjemme hos gårdbrukere nu bare omfatter husarbeide hos gårdbrukerne og ikke lenger husarbeide hjemme hos småbrukerne”.

 

Vanskelig å telle samer og kvener
Gjennom folketellingene har man i Norge helt siden 1845 prøvd å registrere antall samer og kvener, men dette ble en stadig større utfordring ”eftersom disse folkeslag blander sig sterkere med den norske befolkningen”. For å løse denne utfordringen bestemte man i 1930-tellingen, at hvis man f.eks hadde en mor som var ren same og en far som var halvt same og halvt norsk, skulle man oppgi at man var norsk-samisk med to streker under samisk. På denne måten fikk man understreket hvilken rase som var sterkest. Frem til 1920 ble alle samer spurt om de var fastboende eller nomadiserende, men dette spørsmålet ble droppet i 1930-tellingen. På grunn av ressursmangel ble også mange andre spørsmål om samene og kvenene sløyfet.

 

Nedsatt synsevne
Som ved tidligere folketellinger hentet man også ved folketellingen i 1930 inn opplysninger om antall blinde, døvstumme, åndssvake og sinnsyke. Man sløyfet imidlertid å innhente opplysninger om antall ”vanføre og arbeidsudyktige” og også om når ”vedkommende lyte er fremtrådt”. Nytt av året var det imidlertid å kartlegge hvor mange barn under 8 år som hadde sterkt nedsatt synsevne.

 
Færre personer per leilighet
Folketellingen i 1930 dannet også grunnlaget for ny kunnskap om befolkningens boligforhold. Fra forrige undersøkelse hadde man fjernet spørsmålet om husleie og om antall pikeværelser, mens man begynte å kartlegge hvor mange som hadde hall og hvor mange som hadde bad. Folketellingen i 1930 viste at boligforholdene hadde blitt bedre. I 1920 bodde over 20 prosent av befolkningen i byene i overbefolkede leiligheter, ti år etter var tilsvarende tall rundt 15 prosent. Det generelle bildet viste at leilighetene var mindre, at det bodde færre personer per leilighet og at boligtettheten var mindre.

 

Skannede publikasjoner på ssb.no
Folketellingspublikasjonene fra folketellingene i perioden 1876-1950 er alle tilgjengelige i PDF-format. De er skannet med OCR-gjenkjenning og er derfor søkbare. Se for øvrig vår historiske fortegnelse med lenker til alle offisielle statistiske publikasjoner i perioden 1828-1976 som per i dag er tilgjengelig i elektronisk versjon.

 

 

Kilder:

Folketellingen i Norge 1.desember 1930: